Her Her

NIKON D800E (200mm, f/7.1, 1/2500 sec, ISO1000)
Full fart i rask båt

• Aperture: ƒ/7.1
• Credit: ODD LIE
• Camera: NIKON D800E
• Taken: 1 august, 2015
• Copyright: ODD LIE oldelphi.com h
• Flash fired: no
• Focal length: 200mm
• ISO: 1000
• Location:
• Shutter speed: 1/2500s

Check out the posibilities

Read More

Posted from Sandefjord, Vestfold, Norway.

If you use shutter speed at a speed faster then 1/500 sec then your speed is fast enough to handle the picture without VR

as a good bonus your Autofocus will then be faster.

Nphoto August 2014 tips

Hvordan skrelle du Cipollini løk?

Å skrelle Cipollini løk, suge løken i kokende vann, avløp, klippe av endene og skrelle av det ytterste laget. Etter løken skrelles, kuttes og stek som ønsket.

Cipollini løk er små, omtrent på størrelse med en sølv dollar, og de har et høyere sukkerinnhold enn andre løk typer. Det høye sukkerinnholdet gjør at løken til raskt brun og caramelize, og de koker godt med oppskrifter som bruker sukker og eddik eller honning og balsamico glasur. Cipollini løk kombinere godt i en rekke retter, blant annet med ost og stekt kjøtt.

Slik at Cipollini løk å suge i kokende vann i noen minutter gir et mye enklere peeling prosessen. Plasser løk i en stor bolle og hell kokende vann over løken å dekke. La løken i bløt i 2 til 5 minutter, og deretter tappe vannet.

Etter bløtlegging, må du kutte bort bare stilk og rot ender av løk, la flertallet av løken i takt. Dette starter peeling prosessen, noe som gjør det lettere å skrelle av huden. Etter endene er fjernet, kan du bruke en sammenkobling kniv til forsiktig ta tak og fjerne det tynne laget av huden rundt løken. Løken er nå fullt skrelles og klar til å forberede som ønsket.
 

Årstider / Tilgjengelighet

Italienske Cipollini løk er tilgjengelig hele året. 

 

Nåværende Fakta

Cipollini løk, botanisk kjent som Allium cepa Borettana, er en italiensk arvestykke variasjon. Cipollini løk er også noen ganger dømt til som Borettana løk, etter deres opprinnelse byen Boretto, Italia. Navnet Cipollini oversetter fra italiensk til "litt løk". Vanlige Cipollini løk varianter er Gold Princess, Flat av Italia, Bianca di Maggio og Noordhollandse Bloedrode. De kan være preget av tre farger: hvit, gul og rød. 

 

Beskrivelse / Taste

Cipollini løk har petite, skål formet pærer som varierer fra 1-3 inches i diameter. De har blek gul og gull farget tynn, papery huden med gjennomskinnelig hvitt kjøtt. I sin rå tilstand, Cipollini løk er fast og semi-søt med en bitter smak og mild aroma. Når kokt, de blid og myke dramatisk. 

 

Søknader

Bruk Cipollini løk helhet for å markere sin lille størrelse og unik form. En rask Blanch i kokende vann og deretter et isbad vil bidra til å løsne den tynne papiraktige laget huden for lettere fjerning. Det høye sukkerinnholdet i Cipollini løk gjør for enkel og smakfull caramelizing, perfekt for utnyttelse i stuinger, steker eller lagt inn gryteretter. Den Cipollini løk størrelsen gjør den en god beising alternativ. 

 

Etniske / kulturelle info

Den Cipollini løk utspring i Reggio Emilia-provinsen i Italia, et område også kjent for "Prosciutto Parma" skinke og "Parmigiano Reggiano". 

 

Geografi / Historie

Cipollini løk ble opprinnelig dyrket i Boretto, Italia på 1400-tallet. Opprinnelig dyrket bare for innenlands distribusjon, den Cipollini løk reist over hele Europa og senere til Amerika med italienske innvandrere. Cipollini løk dyrkes nå over hele verden i regioner hvor klimaet stemmer overens med sin opprinnelse. 



Utvalgte Restauranter 

Restauranter i dag å kjøpe dette produktet som en ingrediens for sin meny.

Kulinariske Studenter	San Diego CA	619-296-3172
The Bier Garden	Encinitas CA	760-632-2437
Markus Golf and Resort, LLC	San Marcos CA	858-273-8440
The Land & Water Company	Carlsbad CA	760-729-5263
JR Produce	San Diego CA	858-270-3857
Double Standard Kitchenetta	San Diego CA	619-269-9676
Bernardo Heights Country Club	San Diego CA	858-487-4022
Solterra Winery + Kitchen	Encinitas CA	760-230-2970
W San Diego Hotel	San Diego CA	619-398-3024
The Wooden Spoon	Escondido CA	760-445-2816
Barbarella	San Diego CA	858-454-7373
Croces West	San Diego CA	619-233-4355
Kopper Farm	La Jolla CA	619-261-9032
Brigantine Escondido	Escondido CA	760-743-4718
Ocean Pacific Grille	San Diego CA	858-699-3821
Pamplemousse Grill	Solana Beach CA	858-792-9090
Salvatores	San Diego CA	619-544-1865
Crush	Solana Beach CA	858-481-2787
Trattoria I Trulli	Encinitas CA	760-943-6800
US Grant Hotel Main	San Diego CA	619-232-3121

Vis den andre 19 … 

Oppskrift ideer 

Oppskrifter som inkluderer Cipollini Løk italiensk. En  er enklest, tre er hardere. 

Ingen Oppskrifter		Skate med vin braisert Cipollini og fennikel
Pretty Pink Apron		Honey-Glasert Cipollini Løk
Big Girls, lite kjøkken		Balsamico Ristede Cipollini Løk
Opptatt i Brooklyn		Savory Pomegranate Roast med hvitløk & Cipollini Løk
Nola		Stekt Cipollini Løk
The Yellow House		Flatbrød Crostini med Cipollini Løk & Chèvre
Mat Wishes		Rosenkål stekt med Cipollini Løk
Alvorlige Eats		Sautert grønne bønner med sopp og karamelliserte Cipollini Løk
Hvitt på Rice Couple		Stekt Cipollini Løk i Timian
Fork Knife Swoon		Pan Seared lammekoteletter med Cipollini Løk

Vis den andre en … 

Nylig Spotted 

Folk har oppdaget Cipollini Løk italiensk med spesialitet produsere app for iPhone og Android .

Produsere Spotting kan du dele dine produsere funn med dine naboer og verden! Er markedet bærer grønne dragen epler? Er en kokk gjør ting med barbert fennikel som er ute av denne verden? Finne din plassering annonymously gjennom spesialitet produsere App og la andre få vite om unike smaker som er rundt dem.

– See more at: http://translate.googleusercontent.com/translate_c?depth=1&dr=0&hl=no&langpair=en%7Cno&rurl=translate.google.no&u=http://www.specialtyproduce.com/produce/Cipollini_Onions_Italian_5462.php&usg=ALkJrhhgjR3wc7q0oxZiQsPdAgdmr6gIgA#sthash.QcrT4VJ4.dpuf

My notes form Nphoto 

http://www.johnquintero.com

Be prepeared with your camera:

Try to use automatic bracket exposure preset
3 pictures with 1 stop in between them

this gives one usable shot 

but uses up batteries and memory

See here:

Cutton is the best

Protect yourself (scarf long)

hide camera

as a blanket

a pillow (for camera too)

å towel

againt the sun (head)

against dust (head)

Moving pictures

Sometimes you have to take photo from someting moving ….

Like a fast boat or a ferry, this might requiere a fast shutter speed and paning technic use of the camera. to track other boats or other moving subjects

Continious focusing mode and shoot many shots so one might be sharp.

Here ar my links 🙂

http://www.digitalcameraworld.com

http://www.facebook.com/Nphotomag

http://www.twitter.com/nphotomag

http://plus.google.com/Nphotomagazine

http://www.flickr.com/nphotomag

Here are some trip tips for taking care of 5 important things. 

• Where to go:
• What to prepere: (before you go)
• Who to involve:
• What to do:
• How to take care of the the trip after you are back.

Before you go …

1. Plan your tips around  sesonal highlights, set up your calender with the places/events/celebrations/religous ceremonies you want to visit
   Tip include if the "event" repeats and when it is next time based on what …
2. Find a local fixer that speaks your language and knows the area well 
   this can give you the best shot ever 
3. Remenber to talk about safety with the fixer this can save your life ….. (safety first)
4. Make sure that you have any vaccine are updated and carry the certificates with you at the trip, and a copy at home
   you can be denied to travel without in some countries or areas if you fail to prove your vaccinated
5. Inforn friends and family wher you go and when you stay there and travel to the next place or home.
6. Always carry more than one card for payment and include dollar, euro and local currency too.
7. Remember to fill in import/export papers for your camera equipment for norway : http://www.toll.no/upload/skjema/RD-0031B_yrkesutstyr.pdf
8. Find out if you want to forsikre the camera equipment
   https://www.gjensidige.no/privat/forsikring/bolig-og-innbo/verdigjenstandsforsikring
9. Carry your photo equipment with you at the flight in the cabin 

Aspargesen er faktisk lett å dyrke selv, og i og med at asparges er stauder kan de lekre, vitaminrike, grønne aspargesskuddene bli en årlig tilbakevendende, kulinarisk glede i mai og juni måned.

Klassisk tilbehør

Asparges er dessuten elsket av alle kokker for sine mange bruksområder, og du kan finne et vell av deilige oppskrifter på asparges i Apéritifs rikholdige kokebok.

Det klassiske tilbehøret til knasende sprø asparges er en herlig hollandaisesaus, og nederst i artikkelen finner du oppskriften på den klassiske varianten.

Litt aspargeshistorie

Asparges er en av de eldste, dyrkede kjøkkenurter. Helt fra oldtiden har asparges vært kjent og dyrket i Egypt og Romerriket og verdsatt som en stor delikatesse, mens den første henvisningen til asparges stammer fra det sekstende århundre.

Tidligere var det de hvite aspargesene som var de mest utbredte her i landet, mye takket være det at de stort sett er bedre egnet til koking enn de grønne, og derfor har vært foretrukket av konserveringsindustrien.

I de senere år har vi derimot fått en meget god tilgang på importert frisk asparges, og det er gjerne den grønne aspargesen som du finner i butikkhyllene året rundt.

Slik tilbereder du grønn asparges

Den grønne aspargesen er dessuten å foretrekke på flere områder fremfor de hvite, for de er vesentlig mer vitaminrike, egner seg bedre til dypfrysning enn de hvite, og dyrkingen og tilberedningen av den grønne aspargesen er mye lettere og mindre arbeidskrevende.

Slik tilbereder du hvit asparges

Satser du på dyrking av grønne asparges, unngår du dessuten det store arbeidet med tilrettelegging av bed som er nødvendig for hvite asparges. Grønn aspages har dessuten ikke den treaktige overflaten som kjennetegner de hvite, men er derimot skjøre og sprø og behøver ikke å skrelles like mye som de hvite før tilberedningen.

Hvit eller grønn?

Forskjellen på hvite og grønne asparges er enklere enn hva mange tror, for det handler først og fremst om dyrkingsmåten.

Hvite asparges får man når man setter jorden opp i bed over aspargesrekken. Derved vokser de grodde aspargesskuddene nede i jorden i bedet. Aspargesskuddene forekommer da som hvite eller såkalte blekede aspargesskudd.

Grønne asparges får man, når man unnlater å sette jorden i bed og lar aspargesskuddene vokse direkte og fritt opp i sollyset. De får da ved lysets og solens påvirkning den grønne fargen. Derfor har de et større vitamininnhold enn den hvite aspargesen.

Flere gode aspargesoppskrifter

Den hvite aspargesen, som vokser opp gjennom jorden i oppsatte bed, får en noe treaktig overflate, som skal skrelles vekk innen de er spiselige. Den grønne aspargesen, som vokser opp i lyset, er uten den treaktige overflaten og kan tilberedes uskrellet.

Hvilke sorter finnes?

Det er visse grønne aspargessorter, som med hensyn til farge og skjørhet er bedre egnet til dyrkning av enn andre.

En av dem er den tyske sorten Spaganiva. En annen og kanskje den beste, er den danske sorten Årslev 270. Den gir god avkastning, skuddene har en pen, lysegrønn farge – de er velsmakende og er også velegnet til dypfrysning.

Ettersom jorden ved dyrking av grønne asparges ikke skal settes opp i bed, kan man dyrke dem i så vel lett som tyngre jord. Det største utbytte oppnås på en varm og solrik plass.

Hvordan planter jeg?

En aspargesplante ligner nesten en sjøstjerne i form – en rosett med lange røtter ut til sidene. En god plante skal ha minst 6-8 kraftige røtter.

Den ideelle plantetid er fra ca. midten av april til midten av mai måned. Det skal erfaringsmessig helst være noe varme i jorden. Man skal være påpasselig med at plantenes røtter ikke tørrer ut innen utplantningen.

Planteavstanden for grønne asparges i hagen kan være 1 m. mellom rekkene og 30 cm. mellom plantene. Aspargesplanter skal plantes dypt. Røttene og plantehodene skal plantes ca 15 cm. under jordoverflaten.

Plantingen foretas best ved at man graver en renne på ca 40 cm. bred og 20 cm. Deretter løsnes jorden med en hakke 25 cm. lengre ned. Hvis jorden er leirete, er det lurt å blande inn litt næringsberiket jord.

Annen god vårmat finner du her

Plantene legges med utbredte røtter på den luftige jorden. Vær oppmerksom på at plantene ligger 15 cm. under jordoverflaten. Plantene dekkes deretter med 15 cm. muldjord og vannes, hvis jorden er tørr. Etter vanningen drysses yterligere et tynt lag jord på, slik at jorden blir plan. Dermed unngår du at jorden får en hard skorpe etter vanningen.

Slik vedlikeholder du aspargesen

De første 2 år etter utplantingen skal aspargesplantene ha lov til å gro – slik at den får et kraftig rotnett. Tredje år etter utplantningen kan man høste en del aspargesskudd fra begynnelsen av mai til først i juni måned. De påfølgende år kan man høste fra først i mai til sist i juni måned.

De grønne aspargesskuddene høstes, når de har en lengde på 18-20 cm. Man skjærer dem av like ved jordoverflaten. Skuddene skal ikke bli lengre eller eldre enn at skuddets hode beholder en lukket spiss. De vil da være skjøre og uten treaktig vev.

En vellykket aspargeskultur kan gi 300-400 gr. fine aspargesskudd pr. plante om året. En aspargesplante kan utmerket gi et godt utbytte i inntil 15-20 år, men det største utbytte får man i alderen fra 5-10 år.

Aspargesplantenes gjødselbehov er ganske moderat. Hvis man tilsetter 1 kg. blandingsgjødning pr. 10 kvm. tidlig på våren, og 1 kg. kalk etter aspargeshøsten er det fullt tilstrekkelig. Et god organisk gjødsel vil også være særdeles velegnet. Det er viktig å fordele gjødsel jevnt fordi sugerøttene strekker seg langt ut til sidene. Asparges foretrekker kalkrik jord.Ph-verdien bør være 7,0-7,5.

Flere gode grønnsaksoppskrifter

Sent på høsten, når aspargestoppen er visnet, bør den skjæres av helt nede ved jorden og brennes av hensyn til smittestoff av aspargesrust. Det foretrekkes deretter å dekke godt til for å beskytte mot frost. Aspargesplanter er i liten grad utsatt for sykdoms- og skadedyrsangrep. Skulle uhellet være ute, bør man søke hjelp hos den lokale gartner.

Ved tilberedning av grønne asparges er en passende koketid ca. 4-6 minutter, alt etter aspargesskuddenes tykkelse. Ved dypfrysing bør man ikke blanchere aspargesskuddene. Ved blanchering, som ikke er nødvendig, blir aspargesskuddene mer bløte ved tilberedningen.

 

KLASSISK HOLLANDAISE

• Skriv ut
• Del med andre
• Legg til i min ukeplanlegger
• Legg til i min kokebok

Antall porsjoner:

4

 

Ingredienser:

3 eggeplommer


180 g smør


1 ss kaldt vann


1 ss friskpresset sitronsaft


½ ts salt


2x 1 ss kaldt smør


salt og hvit pepper


sitronsaft

 

 

 

 

Fremgangsmåte:

Smelt smøret og sett til avkjøling. Det skal være lunkent ved bruk.

Knekk eggene i en liten tykkbunnet kjele. Pisk kraftig, tilsett kaldt vann, sitronsaft og salt og pisk videre.

Tilsett 1 ss kaldt smør og sett kjelen på svært svak varme. Rør jevnt og trutt mens blandingen sakte varmes opp og eggeplommene begynner å tykne.

Når du ser bunnen av kjelen når du rører, tar du kjelen av platen og pisker inn 1 ss kaldt smør. Nå kan du helle det lunkne smøret i eggemassen i en syltynn stråle mens du rører kraftig og ustanselig.

Bruk bare det gule smøret og ikke bunnfallet som er melkeproteiner og salt. Og det vil vi ikke ha oppi sausen! Smak til med salt, hvit pepper og eventuelt mer sitronsaft.

Server umiddelbart sammen med dampet nykål, røykt laks, westfaler- eller parmaskinke etter smak.

Oppskrift på asparges, spekeskinke og parmesan

Nødhjelp!


Hvis sausen skulle skille seg, bruker det nesten alltid å hjelpe med 1-2 ss iskaldt vann som piskes kraftig inn i sausen. Oljehollandaise er mer stabil enn den klassiske.

Det viktigste er å passe på at eggeplommene ikke blir for varme, det gir en kokt eggeplommesmak til sausen og det er ikke så godt.

Prøv denne oppskriften med hollandaise

 

 

 

 

https://foto.no/bildekritikk/bilde/1027555-?imageoffset=0&utvalgid=0&photographerselection=1&offset=0

[bandcamp width=350 height=470 album=1826174787 size=large bgcol=ffffff linkcol=0687f5 tracklist=false]

http://www.tv2.no/a/5970452

We are excited to share the following tips by guest judge Chris Collacott. Chris is an international award-winning photographer who is known for his stunning natural landscape, architecture, and cityscape images. He specializes in large-scale panoramic photos. Collacott’s recently achieved highest scoring gigapixel image and 4th place overall in the EPSON Pano Awards 2013 for the built environment, and one of his most notable accomplishments include having one of his Vancouver Skyline photos showcased on a 23-foot mural in the 2010 Vancouver Winter Olympics Athletes Village.

1. The Gear

Before you even get in your car to go and get shots of the Milky Way – you should check to make sure your camera gear is up to par to do the job properly and well. Unlike a lot of photography – Milky Way shots cannot currently be achieved using a mobile phone or even entry level DSLR gear. Since the Milky Way is so dark – this is a clear case where “the gear makes a difference” in the shot, not just the shooter.

The first thing you need (and this should be obvious) is a steady tripod. Since you will be doing long exposures, you need to ensure that your camera will not move or even vibrate at all while the shot is taken. You need your tripod to be steady enough to handle a bit of wind as well in the event it is windy.

2. The ISO

The second thing you need is a camera body with a decent high ISO ability. Your camera should be able to capture at ISO 3200 without too much noise. So if your camera is several years old and/or entry level – this might make the image way too noisy. Thirdly, and one of the most important for a clear shot of the Milky Way is a lens with an aperture of 2.8 or wider. If it is narrower than that, you will need a longer exposure, which may result in star-trails – or a capture that is too dark. I would also recommend a wide focal length. On a frame camera 24mm or wider. In general, to achieve clear Milky Way shots you have to avoid star-trails. To avoid star trails, Based on a full frame camera there is something called the “Rule of 600”. Basically the calculation is that your exposure time should no longer than: 600/<focal length> (in seconds) before star-trails show up. So for example, if you are shooting at 24mm you then calculate 600/24 = 25 seconds. So this should help determine the maximum number of seconds your exposure can be with your focal length, before you get star-trails.

Once you have the right gear, the next and equally important factor is your location. You will never get a Milky Way shot in the middle of a dense urban city. You need to get out to a very dark place, a good distance from city lights. If you live in North America, here is a link you can measure your location and light pollution.

3. The Moon and Sun

After finding the right dark location – be sure to check the phase of the moon. No point in heading out if the moon is in the sky as it will make a huge impact on how the Milky Way will turn out.
Be sure to also check when the moon rises and sets as sometimes even if the moon is half full – it may set early in the evening giving you a moon free sky! These are things you can check well in advance. You can also check when astronomical twilight starts. This is the point in time where there is zero influence from the sun even after the sun has set.

4. The “general” Settings

Now that you have the right gear, found a very dark location, and know the sky is moon free, it is time to shoot! In “general”, if you set your camera to F2.8, a 30 second exposure, and ISO 3200, you should see some great results. In addition to these settings I would recommend using the mirror-lock and a remote trigger to avoid shaking from pressing the button. Or if you don’t have a remote trigger, just set your camera to delay by 2 or 10 seconds.

5. The Mobile Apps that can help

There are so many apps for your mobile that can help you plan for your shoot. In North America, there is an app for Clear Sky Chart. This “weather forecast” for astronomers – and can give you by the hour forecasts of cloud cover, how much smog is in the air (transparency) and even atmospheric turbulence. There should also be lots of apps for finding the times of astronomical twilight, the moon/rise. I use Sundroid for my Android phone. You can also get an app to determine where the milky way will be – in terms of position, which can help in your composition. The best thing for night sky shooting is being prepared and avoiding going out on a night that will not be good. This can all be done from the comfort of your phone well in advance.

1. Forecast. Timing is everting! You need to make sure that you are in an area where the Aurora activity is frequent and to be ready to go when the action is happening, remember to check the Aurora forecasts.

2. Location.  Find a good spot away from the city lights, I usually go out and spot these locations during the daylight. I tend to take photos of the spot I like once I find a good location and then review these photos in my computer before I go out at night.

3. RAW.  I use a Canon Mark II and a wide angle Samyang 14mm f2,8 lens for all my Aurora shots, I always shoot in RAW format.

4. Checklist.  Having a checklist will help you make sure you don’t forget any must have item. My checklist includes: 1 Camera, 2 full charged batteries , 2 flash cards, 1 Tripod , 1 head light , 1 shutter release or wireless trigger.

5. Triggers.  Use the BULP mode, a shutter release trigger plus a tripod to ensure steady shots.

6. Focus. Focus your lens to infinity. Before it gets dark focus your camera on a distant infinity focal point such as a mountain horizon.

7. ISO. I always start with ISO 400 and can bring is up to ISO 1600 depending on the brightness and the northern lights activity.

8. Exposure. Adjust the exposure time rather than the aperture. I usually have an exposure of 5 to 30 seconds.

9. Foreground. Use the time when you are waiting for the Aurora to find a nice foreground in the area. You have to work fast when the light are active, do not use that time for finding subjects or for trying to figure out the right composition.

10. Jacket. Make sure you are well prepared for a cold night, dress properly!

Here is a bonus tip:

11. Don’t Fall Asleep. Stay awake and ready, the northern lights show can be over very quickly.

We hope you got as much inspiration as we did! See more of GulliVals’s awesome photos, visit his profile!

Da matvarene til paellaen forvant ble det i dag fastelavensboller på menyen, NAM!

Glutenfrie boller. Ca. 20 stk.

Dette trenger du:
1 boks kesam
3 dl varmt vann
2 ss fiberhusk
70 g jyttemel, blå
50 g gjær, gjerne til søte deiger
6 ss rapsolje til baking, eventuelt smeltet smør
½ ts salt
1 pk Semper finmel, med fiber til grovere boller/rundstykker
1 ½ dl sukker
1 ts kardemomme
Rosiner eller annet fyll uten gluten

Three things define the cooking of Liguria: simplcity, poverty and oroginality. we keep it simple because we like the flavour of every ingredient speek for itself; a history of economic hardship has taught us never to waste anything; and the influence of other seafaring cultures – like the Normans, the Vikings and the Arabs – has made our cooking unicque in Italy.

The sauce called pesto (which literally means «pounded») is a perfect example.Simple to make, with inexpensive ingredients, its origin seems to lie with the Arabs hundreds of years ago. Authentic pesto alla Genovese has seven and only seven ingredients: basil, garlic, salt, pine nuts, olive oil, parmesan and pecorino. The crucial thing is to achieve a perfect balance , with no one ingredient overpowering the other. Having said that there is still much debate in Liguria about the desirable strength of the pesto, the amount of garlic used and the sharpness of the pecorino ; the closer you travel to Genoa the more garlicky and sharper with pecorino the pesto becomes.

while the Ligurians settled on basilas the focus of flavour and colour in pesto during the nineteenth century, other parts of Italy have adopted pesto to local tases. To give you a taste of many regional variations, included some pesto recipes from other regions, especially those in the south of italy.

• Linguine with tuscan pesto
• Fusilli with Sicilian pesto
• Spagetti with pistahio pesto
• Rigatoni with Calabrian pesto
• Fusilli with almond and mint pesto
• Linguine with orange pesto and eggplant
• Trofie with basil and walnut pesto

[instructions id=1 notitle=true]

Product Description

Product Information

Nutrition

• Varenummer:3190601
• Varetype:Rødvin
• Produktutvalg:Basisutvalg
• Butikkategori:Butikkategori 3
• Karakteristikk:Fylde:Friskhet:Garvestoffer:
• Farge:Middels dyp rød.
• Lukt:Aroma preget av røde bær og tørket frukt, innslag av fiol, tjære og te.
• Smak:Fint utviklet, konsentrert og balansert. Lang, fast ettersmak. (2009)
• Passer til:        
• Land/distrikt:Italia, Piemonte, Barbaresco
• Årgang:2010
• Råstoff:Nebbiolo 100%
• Metode:Temperaturkontrollert vinifikasjon i ståltanker. Min. 18 md. lagring i store slovenske eikefat og min. 6 md. flaskemodning.
• Innhold:Alkohol 14,50%Sukker: 2,20 g/lSyre: 5,70 g/l
• Lagringsgrad:Drikkeklar nå, men kan også lagres
• Produsent:Prod. del Barbaresco
• Grossist:Better Wines AS
• Distributør:Vectura AS
• Emballasjetype:Engangsflasker av glass
• Korktype:Naturkork

Au Bon Climat "Los Alamos" Pinot Noir – 2008

The fruit for Elderton Shiraz is sourced mainly from the Elderton Vineyard situated on the banks of the North Para River, Nuriootpa, Barossa Valley, South Australia. Elderton was transformed from a vineyard supplying quality fruit to other wineries to a winery in its own right in 1982, and have since won much recognition for all of the wines, especially the Shiraz. Barossa Shiraz is now highly collectable worldwide, and the Elderton is always a benchmark for the region.

There are 12 blocks of Shiraz on the Elderton Estate, some as old as 100 years, which grow in deep alluvial soils over limestone. Combined with a Mediterranean climate and minimal supplemented irrigation, this creates what one can only describe as ‘the perfect Shiraz vineyard’. The grapes are mainly harvested in the cool of the night, at an optimum maturity of about 14 – 15 Baume. This allows a quick delivery to the winery for crushing, before any spoilage can occur.

92+ points – Lisa Perrotti-Brown, Wine Advocate #211 Feb 2014
Deep garnet-purple colored and just gorgeous on the nose, with intense floral and black fruit notes plus some menthol and dusty earth nuances, the full-bodied and rich 2012 Estate Shiraz offers concentrated flavors supported by a good backbone of medium to firm, rounded tannins and refreshing acid. It finishes long.

2010 Barossa Shiraz
History
The fruit for Elderton Shiraz is sourced mainly from the Elderton Vineyard situated on the banks of the North Para
River, Nuriootpa, Barossa Valley, South Australia. Elderton was transformed from a vineyard supplying quality fruit
to other wineries to a winery in its own right in 1982, and have since won much recognition for all of the wines,
especially the Shiraz. Barossa Shiraz is now highly collectable worldwide, and the Elderton is always a
benchmark for the region.
Vineyard Information
There are 12 blocks of Shiraz on the Elderton Estate, some as old as 100 years, which grow in deep alluvial soils
over limestone. Combined with a Mediterranean climate and minimal supplemented irrigation, this creates
what one can only describe as ‘the perfect Shiraz vineyard’. The grapes are mainly harvested in the cool of the
night, at an optimum maturity of about 14 – 15 Baume. This allows a quick delivery to the winery for crushing,
before any spoilage can occur.
Winemaker’s Comments
This vintage is an absolute classic. The fruit was crushed and inoculated with a selected yeast strain.
Fermentation took place in concrete open top fermenters at 20 – 28°C for approximately 5 – 7 days, mostly
headed down under oak boards. Maturation using the best American oak puncheons for 14 months. Will drink
well now and cellar tremendously into the medium term.
– Richard Langford

• Varenummer:9357805
• Varetype:Hvitvin
• Produktutvalg:Bestillingsutvalg
• Butikkategori:Uavhengig sortiment
• Karakteristikk:Fylde:Friskhet:Sødme:
• Farge:Blekgul.
• Lukt:Frisk, intens og fruktig. Sitrus og eple.
• Smak:Smidig, frisk fruktsyre. Eple.
• Passer til:        
• Land/distrikt:Tyskland, Rheingau, Øvrige
• Årgang:2010
• Råstoff:Riesling 100%
• Innhold:Alkohol 7,50%Sukker: 69,00 g/lSyre: 9,30 g/l
• Lagringsgrad:Drikkeklar nå, men kan også lagres
• Produsent:Weing. Leitz
• Grossist:Red & White AS
• Distributør:SKANLOG VSD AS
• Emballasjetype:Engangsflasker av glass

• Varenummer:1156201
• Varetype:Hvitvin
• Produktutvalg:Basisutvalg
• Butikkategori:Butikkategori 5
• Karakteristikk:Fylde:Friskhet:Sødme:
• Farge:Lys strågul.
• Lukt:Litt dempet aroma med preg av sitrus, blomst og urter.
• Smak:Ren og umiddelbar, innslag av eple, sitrus og blomst.
• Passer til:        
• Land/distrikt:Italia, Venezie, Øvrige
• Årgang:2013
• Råstoff:Pinot Grigio 100%
• Metode:Gjæret temperaturkontrollert ved 17-18 C. Ståltankoppbevart inntil tapping.
• Innhold:Alkohol 12,50%Sukker: 2,00 g/lSyre: 5,70 g/l
• Lagringsgrad:Drikkeklar, ikke egnet for lagring
• Produsent:Lamberti
• Grossist:Einar A Engelstad AS
• Distributør:Cuveco AS
• Emballasjetype:Engangsflasker av glass

• Varenummer:4570801
• Varetype:Hvitvin
• Produktutvalg:Bestillingsutvalg
• Butikkategori:Uavhengig sortiment
• Karakteristikk:Fylde:Friskhet:Sødme:
• Passer til:        
• Land/distrikt:Frankrike, Burgund, Øvrige
• Årgang:2013
• Råstoff:Chardonnay 100%
• Innhold:Alkohol 13,00%Sukker: 1,10 g/lSyre: 4,00 g/l
• Lagringsgrad:Drikkeklar nå, men kan også lagres
• Produsent:Maison Louis Jadot
• Grossist:Strøm AS
• Distributør:Trebuchet AS
• Emballasjetype:Engangsflasker av glass

Aromaer av mineraler, aprikos og vanilje. Fin syrestruktur og lang ettersmak. *

• Kumelk kan i mange tilfeller erstattes av havredrikk, kokosmelk, rismelk, soyamelk og mandelmelk. Kokosmelk er et godt alternativ til risengrynsgrøt og risdesserter.
• Det finnes melkefri mørk sjokolade og melkefri nougat.
• Nøtter kan i visse kaker erstattes av tørket frukt, solsikkekjerner og gresskarkjerner eller utelates.
• Marsipan fås kjøpt med og uten eggehvite og uten nøtter (falsk marsipan).
• Glutenfrie melblandinger.
• Bruke olje eller melkefri margarin til baking. Da kan bakverket også spises av melkeallergikere.

Latin: sorbus aucupària

rogn

1. bittersurt
2. god gele og syltetøy
3. ikke sylte eller safte
4. store klaser
5. blomsterstilken blir til eple
6. lukter sildelake
7. rognebærsmøll

Latin: Vaccinium vitis-idaèa

Svensk Lingon

blåbær

1. syrefylt
2. inneholder benzosyre
3. røde og fristende
4. albinobær (hvite
5. djevelens bær
6. 2 ganger tyttebærkrig 1788 & 1907
7. fjelldrue
8. høyt pektin nivå

1. næringsfattige
2. lite vitaminer

Latin: rubus chamaemorus

rubus = røde bær

chamaemorus = lavtvoksene morbær av en annen art

engelsk Clodberry

svensk hjortron

blåbær

1. sødmefylt
2. mandarinfarget
3. ekslusivt
4. hvite bedende blomster
5. benzosyre
6. c vitamin
7. tilhører rosefamilien
8. sjørbuksmiddel i 1601
9. mykt bær
10. multe
11. myrbær
12. målt
13. målte

Latin: rubus idaèus

rubus = røde frukter

idaèus = fjellet ida på kreta (oldtiden)

svensk Hallon

dansk hindbær

blåbær

1. aromatiske
2. rød frukt
3. bragnbær
4. branglebær
5. brembær
6. breng
7. brengber
8. brengebær
9. brennbær
10. bring
11. bringbær
12. bringjebær
13. brignebær
14. brinnbær
15. brognebær
16. brombær
17. bræmber
18. brænnbber
19. drikke mot pest, hjerte (1753) og mage utfordringer
20. hokstflater
21. god til mjød og vin
22. venus eier bringebærbusken
23. bringebærmark enkelte år mye av den
24. ikke et ekte bær
    mange små steinfrukter
25. Gule bringebær
26. Blindhet :
    ved hjelp av bringebær og bjørnebær
    skal det gå an og avgjøre hvilken kategori
    fargeblinde mennesker hører

    hvis man må ta fingrende til hjelp for å avgjøre om et bringebær
    er modent er det snakk om grønnblindhet

    og rødblinhet er man hvis det er nødvendig å klemme
    på et bjørnebær for å finne ut om det er modent
     

27. rike på vitaminer 

Bringebær er en nytelse for ganen og et under for kroppens helse

Latin: rubus fruticosus

rubus = røde frukter

fruticosus = meget busket

smalenavn på nærstående men ulike arter

bjørnebær

1. en tornefull vei
   7 m høye busker !!
2. særpreget aroma og smak
3. modene bær: rødsvart til helt svart 
4. egentlig en frukt
5. mange varianter finnes
6. søtbjørnebær = vanlige bjørnebær = Rebus pliatus
7. skogsbjørnebær = rubus nessensis (1794) før Loch ness syrlige og saftløse
8. norsk bjørnebær = rebus selmeri
9. skrukkebjørnebær = rubus fissus
   svartrøde oppfliste blader minner om de søte
10. blåbringebær = rubus caesius ofte forvekslet med bjørnebær
    busken er krypende og har små bær som er blåduggede på grunn av et tynt vokslag utenpå omtrent som blåbær
    bærene består av bare noen få få steinfrukter
    krysses ofte med vanlige bringebær, andre bjørnebær teiebær 
    mindre aromatiske en de beste
11. Boysenbær
12. Thomsonbær
13. Loganbær
14. trollbær
15. bjønnbær
16. bjønnkjeksbær
17. bjønnlegg
18. brannbær
19. kjeksbær
20. kølabær
21. jonsokbær
22. trollbring
23. trollrogn
24. fra atikken som legemiddel !!
25. med rød frukt
26. vitamin B
27. frys dem gjerne
28. larvene av flekket halvspinner thyatira batis og grønnvinge callophrys rubi lever blandt annet på bjørnebær
29. bringerbærbillen liker seg her …
30. finnes i oslofjorden til møre

Latin: prunus padus

 prunus = plomme

padus = ville kirsebær 

hegg

engelsk bird cherry

1. klaser med 1-3 eller 5-7 bær på klasen
2. 30 -40 blomster på klasen
3. 5 hvite kronblader i  blomsten
4. mørke sorte steinfrukten
5. god eddik
6. med duft av vår
7. søtaktig mandelduft
8. amrikanske varianter finnes
9. haigg
10. hegd
11. heigg
12. hægg

Latin: Sambucus nigra & racemosa

svarthyll & rødhyll

1. Viktig :
2. det er tryggest å avstå fra og spise hyllebærene rå
3. de smaker også avgort best i kokt form
4. i rå form skiller de ut et toff som danner blåsyre i kroppen
5. dette intensiveres ved knusing av steinene
6. Hyllebærsaft kan lages av både blomsten og bærene. Saft av hylleblomst er lys, mens saften av bærene blir mørk rød. Saften fra hyllebær kan også gjøres om til vin.
7. Bærene og blomstene fra svarthyll (Sambucus nigra) er spiselige og er kjent for å ha helsebringende egenskaper. Barken, røttene og bladene er derimot giftig. Rå hyllebær fra rødhyll (S. racemosa) er giftige og kan forårsake oppkast, men giften nøytraliseres ved koking.

    

   De mest kjente i Skandinavia er:

   • Sambucus ebulus – dansk sommer-hyld, staude-hyld
   • Svarthyll (Sambucus nigra) – dansk (vanlig) hyld, svensk fläder, brukes en del i urtemedisin.
   • • Sambucus nigra, var. laciniata – dansk fligetbladet hyld, persille-hyld
   • Raudhyll (Sambucus racemosa) – dansk drue-hyld
   • Sambucus pubens – amerikahyll
   • Sambucus sibirica – sibirhyll
   • Sambucus kamtschatica – Kamtschathyll
   •  
   • duften er sterk
   • bær i klaser
   • vitaminrike
8. sang 3 påfølgende torsdager:

• hylletre jeg klager deg
• feberen den plager meg
• hylletre nå har du vunnet
• feberen har forsvunnet

sangthans :

Ville man hele året ungå feber skulle man sangthansaften

spise hylleblomster som var stekt i smør

Latin: Prunus spinosa

slåpetorn

svensk Slån

1. væpnet til trennene
2. mandelduftene blomster
3. farge først grønnblå senere dypblå
4. smaken er bersk og emmen
5. frontlinjen mot havet
6. må møte frosten før bruk

Latin: Vaccinium myrtillus

blåbær

1. sødmefylt
2. mørke
3. flerårig intill 20 år
4. amrikanske varianter finnes

Latin: oxycòccus quadripètalus

tranebær

1. mange former, små, store, kulerunde, dråper, avlange, spraglete, vinrøde, brunrøde  
2. myrbær fremfor noe
3. ligger i mosen
4. sur i smaken
5. inneholder benzenosyre
6. bladene er vintergrønne
7. blomstene er rosa og vakre juni
8. bærene er lenge grønne, senhøstes blir det rødt  
9. amrikanske varianter finnes craneberry
10. myrbær
11. myrtyt
12. myrtyttebær
13. tranter
14. må ha en frostnatt da dannes sukker

Latin: Vaccinium uliginòsum

Vaccinium = lyng

uliginòsum = myren den vokser på  heviser til myr  h myr

svensk odon

blokkebær

1. liker seg på våte områder
2. kanter av myr
3. langs tjern
4. fuktig skog og li
5. lyngen er kraftigere og høyere
6. busken er løvfellende
7. det siste den gjør før bladene felles
   om høsten er å spre lappetepper av
   flammende rødt utover i landskapet
8. plommer i miniatyr
9. lysere en blåbær
10. dekket av vokslag
11. matt nesten søvning utseende
12. innvendig nærmest fargeløst
    gulgrønt innhold
13. ikke like aromatisk
14. mindre saftfylt
15. mange navn
16. mikkelsbær
17. skinntryte
18. bikkjeponger
19. bjørnebær
20. drittbær
21. gorrvelte
22. hundebær
23. hestbær
24. kråkebær
25. merrabær
26. purkeladning
27. snørrbær
28. trollbær
29. vassblåbær
30. vormsinte
31. vormstøyt
32. 3 x blåbær med vitamin C
33. vokser ofte sammen med blåbær
34. bladene faller av om høsten
35. bladene nyanser i grønt gult rødt
36. spises av rev smågnagere og fugl
37. bærene kan være kuleformede, runde ovale eller eggformede
38. høstes juli-august

Latin: fragaria vesca

fragaria = dufte

vesca = spiselig

markjordbær

svensk smultron

1. sterke smak en vanlig jordbær
2. falsk bær er frukt
3. begerbladene bøyd bakover
4. for 1 liter ca 1400 enkelt bær (frukt)
5. vitamin C og næringsrike
6. kan brukes til te
7. konjakk forsterker
8. ikke for sylting

1. varianter finnes
   nakkebær forvokst markjordbær
   som ikke slipper silken
   & kliss under plukking er resultatet
   tamme på smak begerbladenebøyd fremover
   knepp eller smell når de slipper (svensk smallon)
   melgump eller bakkebær
   fargen ikke like frisk
   mer insunkene nøtter i bæret
2. andre navn på markjordbær:
3. jatabær
4. jolebær
5. jælbær
6. jorebær
7. jærbær
8. jarebær
9. jalbær
10. jarbær
11. jarber
12. jardebær
13. jolbær
14. jolebær
15. jollebær
16. jorebær
17. jorrebær
18. jærebær
19. lykke i munnen
20. lysets barn
21. finn et strå og tre dem på

Latin: Vaccinium myrtillus

kommer av lyng 

kommer av myrt

blåbær

1. sødmefylt
2. mørke
3. flerårig intill 20 år
4. amrikanske varianter finnes
5. bjørnebær
6. bjørnesleik
7. grobær
8. klokkebær
9. ormebær
10. ormesleik
11. trollkjæringsbær
12. svartblåbær
13. tjærebær
14. ravnabær
15. blankbær
16. glansbær
17. prestebær
18. søtere når de får sol
19. skogens druer

ca 3 dl kremfløte

1 ss sukker

1-2 ts vaniljesukker

4-5 dl kald risgrøt

nypemos etter smak

2-3 ts sitronsmak

hakkede mandler til pynt

• visp fløten med sukker og vaniljesukker
• bland nypemos og sitronsaft i risgrøten
• og rør i pisket krem
• helles i vase og pyntes med hakkede mandler
• med nypemos i kremen er det unødvendig å servere rød saus til

rester av risgrynsgrøt ender ofte som riskrem

prøv en ny vri og tilsett nypemos i riskremen

Alt behøver ikke å være så arbeidskrevende

for å smake godt

• enkelte retter lar seg trylle frem i en fei
• og noen ganger har vi rester som kan
• oppstå i ny skikkelse
• dessuten har vi brukt sommer og høst
• til å travle rundt i i skog og mark på jakt etter ville bær
• ja da er vi allerede langt på vei til enkle retter
• for bærene har vi naturligvis både saftet og syltet og frosset ned
   
• arme riddere 
• øyne blåbær 
   
• kake marshmellow 
• pai smuldre 3 
• kaldskål & bær
•   

1 kopp molter

1 kopp tyttebær

1 kopp blåbær

ca 1/2 kopp knuste, søte havrekjeks

3/4 kopp rømme

• brun knuste kjeks lett i en stekepanne ved svak varme
• rør hele tiden så det ikke blir brent
• avkjøl
• finn fram høye glass
• og legg lettsukkrede bær lagvis med rømme
• avslutt med rømme og strø kjekssmuler over
• en lettvin dessert – til glede for både øye og gane

tilslørte villmarksjenter

3 dl havregryn

1 1/2 dl hvetemel

1/2 dl sukker

100 g smeltet margarin eller smør
 

fyll

200 g blåbær

200 g bringebær

1 dl sukker

pynt

2 1/2 dl kremfløte

hele bær til pynt

• bland havregryn mel sukker og smeltet smøt
• trykk deigen ut i smurte paiformer
   
• stek kaken i 200^oC
• i 20 minutter
   
• rør blåbær og bringebær lett sammen med sukker
• legg bærene på kaken og dekk med pisket krem
• pynt med bær

dette er en lettvint og god kake

2 dl langkornet ris

4 dl vann

500 g tyttebær

250 g sukker

• kok ris og vann i 20 minutter,
• eller etter anvising på pakken
• hell risen i dørslag eller sikt
• og skyll den under kaldt vann
• la vannet renne godt av
• fyll risen i vætet randform eller bolle
• sett formen i kjøleskapet til desserten
• skal serveres
• hvelv risen på et fat
• fyll nyrørte tyttebær i mitten av risranden
• eller legg tyttebærene rundt risen hvis den er formet i bolle
• server med fløtemelk til
•   

2 1/2 – 3 dl kremfløte

3 dl sukkrede molter

eller moltesyltetøy

• visp fløten stiv
• bland i sukker og bær
• en yndlingsdessert for de fleste
• og gjort i en fei
• har du sandkaker eller krumkoker i huset
• så fyller du dem med moltekrem
• og kaffe- te- kosen er sikret

3/4 liter tyttebær

ca 1 1/2 dl sukker

1 eggehvite

• bland bær sukker og eggehvite i miksmaster og visp til kremen er lett som skum
• server trollkremen med vaniljesaus til
• den kan også spises uten saus

like  lettvint og nesten like godt

som multekrem er det med nypekrem

• nypesyltetøy eller nypemos
• og pisket kremfløte
• blandes etter smak

2 dl kremfløte

1 liter kefirmelk

saft av en halv sitron

3 ss sukker

1 ts vaniljesukker

3 ss grovhakkede mandler

• visp fløten og bland i kefirmelken
• tilsett sitronsaft sukker og vaniljesukker
• hell alt i en serveringsbolle og dryss hakkede mandler over
• serveres iskald med lettsukkrede bær til
• sukkerkavring smaker også godt til

gir 40 liter vin

10 kg rognbær

1 1/4  kg rosiner

12 kg sukker

• Rognebær egner seg godt til å lage dessertviner som tokaer og portvin av
• rognebær finnes i store mengder og er lett å plukke
• rognebær kanogså brukes som tilsetting til andre bær og fruktviner
• følg vanlig fremgangsmåte for å legge vin
• bruk gjær tilpasset vintypen du ønsker å lage
• alle tre oppskriftvariantene er utprøvet og har gitt utmerket resultater
• rognebærene plukkes når de  er høymodene
• fryses ned for så og dampsaftes
• men man kan også lage rognebærvin uten å safte først
• rosinene settes til gjæring først for å få gjæringen i gang

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

gir 40 liter vin

10 kg rognbær

1 1/4  kg rosiner

12 kg sukker

• Rognebær egner seg godt til å lage dessertviner som tokaer og portvin av
• rognebær finnes i store mengder og er lett å plukke
• rognebær kanogså brukes som tilsetting til andre bær og fruktviner
• følg vanlig fremgangsmåte for å legge vin
• bruk gjær tilpasset vintypen du ønsker å lage
• alle tre oppskriftvariantene er utprøvet og har gitt utmerket resultater
• rognebærene plukkes når de  er høymodene
• fryses ned for så og dampsaftes
• men man kan også lage rognebærvin uten å safte først
• rosinene settes til gjæring først for å få gjæringen i gang

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

i keisertidens russland ble rognebærbrennevin satt stor pris på

og heter på rusisk rabinovka trykk på i

ikke bare herrene drakk denne snapsen

kvinnene tilsatte litt sukker og drakk den nærmest som likør

• fullmodene rognebær fryses og helles på flasker eller karaffler
• og rent brennevin 60% helles over til bærene er dekket
• flaskene korkes og settes på en hun plass
• feks en solrik vinduskant
• etter 14 dager helles brennevinet fra og
• oppbevares lukket
• nytt brennevin helles på de samme bærene som får stå ytteligere tre til fire uker
• det første brennevinet smaker godt men er saftrikt og alkoholsvakt
• mens det andre er sterkere har mindre syre og smaker berskt
• begge avhellinger blandinger blandes og denne blandingen kan bli en yppelig snaps
• man kan søte snapsen til likør ved å koke sukkerlake av 1 kg sukker pr liter snaps
• laken kokes inn til minst mulig vannmengde

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

3,5 kg eller 0,8 tørkede nyper

3 kg sukker

saft av 2 sitroner eller 10 g sitronsyre

4 g gjærnæringssalt

vingjær

• bruk fullmodene nesten overmodene nyper
• rens og skyll dem
• følg grunnopskrifren videre
•  
•  

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

10 liter

6 kg tyttebær

1 kg epler

5 liter vann

1,5 kg sukker

10 g gjærnæringssalt

vingjær

• tyttebær gjærer ikke av seg selv
• må derfor ha tilsetting av annen frukt
• følg beskrivelsen på : dessert vin blåbær 

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

3 kg frostbitne slåper

2,8 kg sukker

3 g gjærnæringssalt

vingjær

• mos ikke slåpene altfor fint
• følg grunnoppskriften videre

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

gir 25 liter vin

6 kg rognbær

1 kg rosiner

7,5 kg sukker

• Rognebær egner seg godt til å lage dessertviner som tokaer og portvin av
• rognebær finnes i store mengder og er lett å plukke
• rognebær kanogså brukes som tilsetting til andre bær og fruktviner
• følg vanlig fremgangsmåte for å legge vin
• bruk gjær tilpasset vintypen du ønsker å lage
• alle tre oppskriftvariantene er utprøvet og har gitt utmerket resultater
• rognebærene plukkes når de  er høymodene
• fryses ned for så og dampsaftes
• men man kan også lage rognebærvin uten å safte først
• rosinene settes til gjæring først for å få gjæringen i gang

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

3,5 kg blåbær

1,5 kg rips eller kirsebær

eller 1 kg rosiner

2,5 kg sukker

4 g gjernæringssalt

vingjær

• blåbær er motstandsdyktige mot gjæring
• vi må derfor tilsette andre bær eller rosiner
• blåbærvin blir best og finest i fargen med tilsettingen av kirsebær
• halvparten av blåbærene kan med fordel erstattes med blokkebær
• for å få gjæringen godt igang 
• kan det 3-4 dage i forveien lages en forkultur: en hav flaske vørterøl åpnes og ca 1 dl helles av
• ha vingjæren på flaskenog sett en bummullsdott i toppen
• forkulturen tilsettes i bærmassen når dette er gjort klar
• noen dager senere samme slags forkultur kan brukes på andre bær
• feks hyllebær nyper og tyttebær
• følg ellers grunnoppskriften videre
•  

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

bjørnebær & bringebær

3 kg bjørnebær

2 kg bringebær

2,8 kg sukker

4 g gjeringssalt

vingjær

• bjørnebærene bør være så modene som mulig
• rør ut 1 kg avsukkeret i 2 liter kaldt vann
• og bland dette u\i forsatsen
• som forgjæres etter grunnoppskriften
• sil saften etter 6 dagers gjæring
• tilsett resten av sukkeret
• og fyll på vann til 10 liters ballong
• gjæres ferdig på vanlig måte
• ————————————–

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

• legg tyttebær i et norgesglass og hell på 60% sprit til bærene er dekket
• la glasset stå i 5 uker
• rist glasset annenhver dag
• sil fra spriten fra bærene
• for hvær liter avrendt sprit kokes en sukkerlake
• av 6 dl sukker og 2 dl vann
• avkjøl sukkerlaken og bland den i spriten
• lagre likøren i minst et par måneder
• pøvesmak likøren under lagring

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

• legg tranebær i et norgesglass og hell på 60% sprit til bærene er dekket
• la glasset stå i 5 uker
• rist glasset annenhver dag
• sil fra spriten fra bærene
• for hvær liter avrendt sprit kokes en sukkerlake
• av 6 dl sukker og 2 dl vann
• avkjøl sukkerlaken og bland den i spriten
• lagre likøren i minst et par måneder
• pøvesmak likøren under lagring

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

• legg krekkling i et norgesglass og hell på 60% sprit til bærene er dekket
• la glasset stå i 5 uker
• rist glasset annenhver dag
• sil fra spriten fra bærene
• for hvær liter avrendt sprit kokes en sukkerlake
• av 6 dl sukker og 2 dl vann
• avkjøl sukkerlaken og bland den i spriten
• lagre likøren i minst et par måneder
• pøvesmak likøren under lagring

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

1/2 liter bjørnebær

35 cl sprit eller konjakk

2 dl sukker

• legg bjørnebærene i norgesglass og hell over spriten
• la blandingen trekke i 3 måneder
• sil bærene fra og tilsett sukkeret
• lagre likøren likøren i minst 3 måneder

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

2 liter blåbær

3 dl vann

1 stykke hel kanel

10 kryddernelliker

ca 6 dl sukker

sprit

• rens og skyll bærene kok bær vann og krydder forsiktig i 10 minutter
• sil fra bærene og hell saften tilbake i kasserollen
• tilsett sukkeret og la saften koke på svak varme ca 10 minutter
• avkjøl saften og smak til med sprit (60%) lagre likøren i minst 1 måned 

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

saft

5 liter heggesaft

3 liter vann

3 kg sukker

sprit

• knus eller mal bærene og ha dem i en krukke
• kok opp vannet og slå det over bærene
• la blandingen stå tildekket i 2 døgn
• rør om innimellom
• sil bærmassen i flanellklede
• tilsett sukker i saften og la det koke ca 15 minutter eller til saften er klar
• ta ønsket mengde saft og bland i 60 % sprit etter smak
• lagre likøren

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

12 klaser svarthyllblomster

35 cl sprit eller vodka

ca 2 dl sukker

sitronsaft

• la blomstene trekke i spriten i 3 døgn
• sil blomstene fra og bland i sukker etter smak
• tilsett en anelse sitronsaft
• lagre likøren noen uker
• drikkes godt avkjølt
• hylleblomstlikør kan også brukes til å smaksette hvitvin

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

1/2 liter markjordbær

33 cl konjakk

ca 1 dl sukker

• Bruk bare helt modene markjordbær
• legg bærene i et norgesglass og hell over konjakk
• la det stå i 10 dager
• sil og smak likøren til med sukker

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

• legg molter i et norgesglass og hell på 60% sprit til bærene er dekket
• la glasset stå i 5 uker
• rist glasset annenhver dag
• sil fra spriten fra bærene
• for hvær liter avrendt sprit kokes en sukkerlake
• av 4-5 dl sukker og 1 1 1/2 dl vann
• avkjøl sukkerlaken og bland den i spriten
• lagre likøren i minst et par måneder

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

hvis vi lager slåpelikør på vanlig måte

vil det være mye sprit igjen i bærene

etter silingen

i denne oppskriften blir  sukkeret

tilsatt de frasilte bærene og ikke den avrendte spriten

da får vi et osmotisk fenomen

de før så trinne og væskefylte bærene skrumper inn etter en tid og siden kan sprit-sukkeroppløsningen siles fra og blandes med den første avrente spriten

på den måten taper man ikke de dyrebare dråpene som ellers ville bli i bærene.

• legg 3/4 kg fostbitene slåper i et norgesglass
• hell på sprit til bærene er dekket
• la glasset stå minst en måned
• helst to før spriten siles fra
• sil spriten fra bærene og gjem dem på flaske
• hell bærene tilbake i norgesglasset og slå over 4 dl sukker
• rist ofte til sukkeret er helt oppløst
• la glasset stå til bærene bærene har skrumpet inn
• sil fra spritsukkeroppløsningen og
• bland den med den første avrendte spriten
• hell likøren på flaske og sett den kjørlig til lagring

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

750 g frostbitne slåper

75 cl eau-de-vie

4 dl sukker

• ta av 20 bær og knus de slik kjærnene går i stykker
• prikk resten av bærene med bærene med en gaffel
• legg bærene i et norgesglass
• hell på sprit
• og 3 dl av sukkeret
• la glasset stå en måned i væelsestemperatur
• rist glasset av og til
• sil bærene fra slå resten av sukkeret
• over bærene og la det stå 1-2 uker
• sil og bland med resten av likøren

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

A

• B

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien dette er

en frisk og god alkoholfri velkomstdrikk

blandingsforhold kan varieres etter persjonlig smak

2 dl kald bjørnebærte (posete)

2 dl tyttebærsaft

3 dl kreklingsaft

3-4 dl solo

isbiter

• la ingrediensene ha kjøleskapstemperatur
• drikken mikses sammen like før servering

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien

200 g markjordbær

50 g sukker

1/2 liter vaniljeis

mineralvann

• rør jordbær og sukker sammen til mos
• ha skiftvis jordbærmos og is i høye glass
• og fyll opp med minerallvann

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer