Loading...
X

hgjhgjhgjh hgjhg sjekk

ske kaker ofte inneholder flytende honning. Jeg presiserer alltid i oppskriften hvis det er meningen at man skal bruke flytende honning. " Honning har svæ" rt lang holdbarhet nå r den oppbevares kjø lig. Hvis honningen krystalliseres, er det bare å varme den litt til konsistensen blir jevn og glatt. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Kaker – nå r er de ferdig stekt? " Kaker som tas ut av ovnen fø" r de er helt gjennomstekt, har en tendens til å synke sammen på midten. Kaker som stekes for lenge, blir gjerne for harde og tø rre i konsistensen. Riktig steketid på kaker er derfor helt avgjø rende for å oppnå et godt resultat. " " " Tips: " " En kake som lø" sner fra kanten, har en pen farge og ser riktig hevet ut, og som har stå tt i ovnen i den tiden som stå r anvist i oppskriften, er som regel ferdigstekt. Det beste er likevel alltid å foreta " kakepinnetesten" : Kjø p deg en kakenå l (men til nø d kan du også bruke en strikkepinne eller trepinne) og stikk inn i midten på kaken nå r steketiden begynner å næ rme seg slutten, eller nå r du synes at kaken ser ferdigstekt ut. Dersom kakepinnen kommer tø rr ut igjen, uten at deig henger igjen, er kaken ferdig stekt. Henger det fortsatt litt deig igjen, må kaken stekes lenger. Det kan væ re lurt å dekke over kaken med et stykke matpapir, dersom du synes at kaken blir for mø rk på overflaten. " " " " " " " " " Kaker som hever seg for mye på" midten " " " " " " " " " " " " " " " Kaker som synker sammen på" midten " " " " " " " " " " " " " " " " " " Koppemå l " Gamle norske oppskrifter har ofte koppemå" l i ingrediensangivelsen. Mange synes det er enkelt å bake med koppemå l fordi man da kan bruke samme kopp til hele kaken. Ulempen er at kakene kan variere i stø rrelse, alt ettersom hvor stor kopp man bruker. Tilsvarende vil da kakeformstø rrelse og steketiden på kaken variere. På detsoteliv.no er alle oppskriftene omregnet til nø yaktige må l for å unngå dette problemet. " " " Tips: " " De fleste oppskrifter med koppemå" l passer til en normal kaffekopp som rommer 1,5 – 2 dl. Vil du regne om en oppskrift med koppemå l til vanlige må l, pleier det å bli best resultat hvis du regner en kopp som 1,5 dl. " " " " " " " " " Mandler – skå" lding " Skallet på" mandler har en litt bitter bismak. Skå lder du mandlene, få r du en sø t og marsipanaktig smak. " " " Tips: " " Slik fjerner du skallet på" mandlene enkelt og effektivt: Kok opp en liten kjele med vann. Ta kjelen av platen og ha mandlene i den varme vannet. La mandlene ligge i 10-15 min, eller til skallet har lø snet og det gå r lett å smette mandlene ut av skallet. Tø rk mandlene med et kjø kkenhå nkle. " NB! Ikke la vannet koke med mandlene i – det gir lett misfarging og en litt seig konsistens på" mandlene. " Hvis du vil oppbevare skå" ldede mandler er det lurt å lufttø rre dem i 1 dag. Ha dem så i en tettsluttet boks. Pass på at mandlene er helt tø rre fø r du har dem i boksen, ellers mugner de lett. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Tema 42: Marsipan – oppbevaring " " Ferdigkjø" pt marsipan har lang holdbarhet hvis den oppbevares riktig. " " " Tips: " " En uå" pnet pakke med marsipan har næ rmest evig holdbarhet. Oppbevar pakket i romtemperatur. " Marsipan som skal brukes til utkjevling eller forming bø" r pakkes godt inn i plast og oppbevares i romtemperatur, slik at den holder seg myk. Hvis du ikke pakker inn marsipanen, få r den en hard skorpe som ikke kan brukes til forming. Har du hatt marsipanen i kjø leskapet, bø r den stå i romtemperatur til den er myk, fø r du begynner å forme den. " Pass sæ" rlig på at en pakke med ferdigkjø pt utkjevlet marsipanlokk ikke havner i kjø leskapet. Da vil marsipanlokket blir sprø tt og lett sprekke opp og gå i stykker nå r du skal dra det fra plasten. " Marsipanrester som har blitt harde eller tø" rre fordi de ikke har blitt oppbevart riktig, kan rives på rivjern og brukes som ingrediens i kaker. " " " " " " " " " " Marsipankake som " svetter" " De fleste av oss har vel opplevd problemet med at en marsipankake som settes i kjø" leskapet kan blir vå t og blank dagen etter. Det finnes mange tips som verserer på dette områ det, og noen av disse er samlet nedenfor. PS: Husk at marsipankaken smaker like godt likevel! " " " Tips: " " Det sies at hovedå" rsaken til vå t marsipan er kondens som oppstå r i kjø leskapet. Kondens oppstå r sæ rlig nå r kjø leskapsdø ren å pnes mange ganger. For å minimere kondensproblemet kan det væ re lurt å sette marsipankaken i en pappeske fø r den settes i kjø leskapet. Pappesker kan man få tak i konditorier/bakerier som selger hele kaker. Derimot bø r du ikke ha plast rundt kaken – for det bare ø ker fuktighetsproblemet. " Har du ikke pappeske, bø" r du i alle fall sø rge for at kjø leskapet holder maksimum 3-4 grader og at du å pner kjø leskapsdø ren minst mulig. " Et annet tips som ofte blir nevnt i denne sammenheng er å" bø rste litt hvetemel eller melis over marsipanlokket fø r det pyntes. Pass da på at det ikke er noen sprekker i marsipanlokket, ellers vil hvetemelet lage hvite striper som ikke ser så fine ut. Alternativt kan du bruke litt hvetemel eller potetmel ved utkjevlingen av marsipanen. " Også" hvis du skal tine en fryst marsipankake, er det lurt å sette kaken i en pappeske. Tin kaken i kjø leskapet, slik at tineprosessen gå r mest mulig gradvis. Beregn minst 24 timer til denne prosessen – det er ikke noe sæ rlig å servere en marsipankake som fortsatt er frossen inni. " Hvis marsipankaken allerede har blitt svett, hjelper det jo å" avlede oppmerksomheten ved å sø rge for at kaken er pyntet på en eller annen må te. Eller du kan sikte melis over kaken rett fø r servering. " Personlig synes jeg ikke at det gjø" r noe hvis marsipankaken er litt fuktig, men hvis det er VELDIG viktig for deg at marsipanlokket er helt tø rt, er det beste rå det uansett å legge på marsipanlokket samme dag som kaken skal serveres. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Må" l og vekt – utvalgte ingredienser " Dersom du bare har enten vekt eller desilitermå" l for hå nden, kan det væ re greit å vite om ekvivalenter for noen utvalgte ingredienser: " " " Tips: " " 1 dl hvetemel = 60 g " " 1 dl havregryn = 40 g " " 1 dl griljermel = 50 g " " 1 dl potetmel = 70 g " " 1 dl sukker = 90 g " " 1 dl kakao = 40 g " " 1 dl kokos = 40 g " " 1 dl melis = 40 g " " 1 dl sirup = 125 g " " 1 dl smeltet smø" r/olje = 90 g " 1 dl nø" tter = 60 g " 1 dl rosiner = 60 g " " " " " " " " " " Må" leskjeer " Må" leskjeer er en billig og svæ rt god investering hvis du ø nsker vellykket bakverk!!! Angivelser i kakeoppskrifter på en spiseskje (ss) av ditt og en teskje (ts) av datt, er slett ikke beregnet på de vanlige skjeene du har i skuffen, men er standardiserte stø rrelser som gjelder internasjonalt. Dersom du bruker vanlige skjeer blir oppmå lingen tilfeldig, og ofte feilaktig, fordi stø rrelsen på slike skjeer varierer, og fordi det er vanskelig å vite om skjeene skal væ re toppede eller ikke. " " " Tips: " " En må" leskje skal inneholde fø lgende må l: " 1 dl = 100 ml (= 6 ss) " " 1 ss = 15 ml (= 3 ts) " " 1 ts = 5 ml " " 1 krm = 1 ml " " Bruk alltid strø" kne skjeer nå r du må ler opp tø rre ingredienser. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sirup " Sirup er en gammeldags ingrediens, som gir svæ" rt god smak og konsistens i mange typer kaker, men kanskje sæ rlig i formkaker og små kaker. " " " Tips: " " Det finners bå" de lys og mø rk sirup. Den lyse har en mild smak, mens den mø rke har en kraftig aroma. " Sirup bø" r som regel varmes opp litt fø r den tilsettes deigen, slik at den blir litt mer tyntflytende. Da er det også lettere å må le opp riktig mengde. " Sirup oppbevares best i romtemperatur og har lang holdbarhet. Hvis sirupen krystalliseres, er det bare å" varme den litt til konsistensen blir jevn og glatt igjen. " " " " " " " " " Sitron – riving av skall " " Revet sitronskall gir ekstra god sitronsmak til bakverk. " " " " Tips: " " Bruk aller helst ø" kologiske sitroner nå r du skal rive sitronskall, da unngå r du sprø ytemidler. Kjø pes på helsekostforretninger og store matvarebutikker (f.eks. Meny). Få r du ikke tak i ø kologiske sitroner, er det viktig at du vasker sitronene godt i varmt vann og så tø rker dem med en kjø kkenhå nkle. " Bruk en rivjern med små" hull til å rive sitronskallet. Riv bare det gule skallet og minst mulig i det hvite laget under skallet – det gir lett en bitter smak. " " " " " " " " " " " " " Sjokolade – lage pynt " " Sjokoladepynt er en suveren må" te å benytte rester av smeltet sjokolade på . " " " Tips: " " Sjokoladedekor: " " Ha matpapir eller bakepapir på" et brett e.l. som passer i kjø leskapet. Ha sjokoladen i en lite kremmerhus laget av matpapir. Klipp et lite hull i enden på kremmerhuset og sprø yt sjokoladen i ø nsket mø nster på bakepapiret. Sett i kjø leskapet til sjokoladen har stivnet. " Sjokoladeblader: " " Ta noen stive blader og pensle på" sjokoladen. Sett bladene i kjø leskapet. Nå r sjokoladen har stivnet kan du forsiktig dra bladene av sjokoladen. " Sjokoladeplater: " " Smø" r den smeltede sjokoladen jevnt utover på papiret i et tynt lag. Sett i kjø leskapet til sjokoladen har stivnet litt, men ikke helt. Skjæ r sjokoladen opp i firkanter. Sett sjokoladen i kjø leskapet til den har stivnet helt. Brekk så firkantene fra hverandre. " Sjokoladeruller: " " Smø" r den smeltede sjokoladen jevnt utover på matpapir eller en fjø l i et tykt lag. Sett i kjø leskapet til sjokoladen er nesten helt hard, men ikke helt. Lag ruller enten med en ostehø vel eller med en skarp kniv. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Sukker – oppbevaring " " Uraffinert sukker kan tø" rke ut og bli steinhardt etter at pakningen er å pnet. Dette gjelder sjeldent demerarasukker, men lyst eller mø rkt muscovadosukker og melasserø rsukker. " " " Tips: " " Det viktigste tipset for å" unngå at brunt sukker blir hardt er å sø rge for at pakningen er tett også etter at den er å pnet. Pakk posen godt inn i plast! " Dersom ulykken er ute og sukkeret allerede har blitt steinhardt, kan du legge et stykke loff ned i sukkerposen en dags tid. Da lø" sner det seg noe opp og blir brukbart igjen. " Du kan også" la det harde sukkeret ligge i en bolle over natten, tildekket med et fuktig klede. " Brunt sukker som er hardt er uproblematisk å" bruke i oppskrifter der sukkeret skal blandes med noe varmt. Da vil det lø se seg opp og smelte, som vanlig. " " " " " " " " " Sukker – ulike typer " " De fleste kjenner til de vanlige sukkertypene, slik som hvitt sukker, melis og perlesukker. Men mange oppskrifter inneholder etter hvert ulike former for uraffinert sukker. " " " " Tips: " " Lyst rå" sukker: Lyst rå sukker har en lett og nø tteaktig smak. Brukes alle steder der du ellers ville brukt vanlig hvitt sukker. " Demerara sukker: Grovkornet, gyllent rø" rsukker med en deilig knasende konsistens. Smaken er mild aromatisk med et streif av karamell. Kan brukes i alle oppskrifter der det stå r at man skal bruke brunt sukker, eller som alternativ til perlesukker. " Lys muscovadosukker: Gyllent i fargen og mykt i konsistensen. Å" pnet pakning kan fø re til at sukkeret blir hardt (se tips under " Sukker – oppbevaring" ). Perfekt å bruke i alle kaker der det stå r av man skal bruke brunt sukker. Smaker litt karamellaktig og er spesielt godt i kaker som cookies og gulrotkake. Se for eksempel etter " Light Brown Soft Pure Cane Sugar" av det engelske merket Tate+Lyle, som få s kjø pt i noen velassorterte matvarebutikker, helsekost- og innvandrerbutikker. " Mø" rk muscovadosukker: Som lys muscovadosukker, men med kraftigere smak. Se for eksempel etter " Dark Brown Soft Pure Cane Sugar" av det engelske merket Tate+Lyle, som få s kjø pt i noen velassorterte matvarebutikker, helsekost- og innvandrerbutikker. " Melasserø" rsukker: Den mø rkeste og mest fyldige sukkertypen. Nokså kraftig smak. Få s kjø pt i de fleste store matbutikker under merket " Brunt farin" (blå pakning) fra produsenten Dansukker. " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Utenlandske ingredienser " Verden er full av herlige kakeoppskrifter. Det er ingen grunn til å" bare teste ut de som du finner på norsk. Litt hjelp få r du her til oversettelsen av ingredienser. " " " Tips: " " BÆ" R PÅ ENGELSK: " blackberry = bjø" rnebæ r " black currant = solbæ" r " blueberry = blå" bæ r " bog whortleberry = blokkebæ" r " cloudberry = multebæ" r " cranberry = tranebæ" r " elderberry = hyllebæ" r " gooseberry = stikkelsbæ" r " juniper berry = einebæ" r " red currant = rips " " red whortleberry, lingonberry = tyttebæ" r " rowanberry = rognebæ" r " strawberry = jordbæ" r " white mulberry = hvitmorbæ" r " " " " " " " " " " Utenlandske må leenheter " Hvis du leser på" kakeoppskrifter fra Amerika, Australia og England, vil du som oftest se at de inneholder andre må leenheter enn norske kakeoppskrifter. Mange nyere kakebø ker fra disse landene inneholder også vektangivelser, men ved hjelp av omregningstabeller er det i alle tilfeller enkelt å konvertere de fleste utenlandske kakeoppskrifter til norske må l. " " " Tips: " " Standard må" leenhet i Amerika, Australia og England er " 1 cup" som tilsvarer omtrent 2,4 dl. Nå r jeg skal bruke amerikanske oppskrifter, gjø r jeg det enkelt og bruker alltid 1 cup = 2,5 dl. Det har gå tt bra hver gang hittil! " Nedenfor finner du en mer nø" yaktig omregningstabell fra cup til norske (så kalte " metric" ) må l: " 1/4 cup = 60 ml " " 1/3 cup = 80 ml " " 1/2 cup = 120 ml " " 2/3 cup = 160 ml " " 3/4 cup = 180 ml " " 1 cup = 237 ml, dvs 2,4 dl " " 1 1/4 cup = 300 ml " " 1 1/3 cup = 300 ml " " 1 1/2 cup = 350 ml " " 1 2/3 cup = 375 ml " " 1 3/4 cup = 400 ml " " 2 cups = 475 ml, dvs 4 3/4 dl (= 1 pint) " " 2 1/4 cups = 500 ml " " 2 1/3 cups = 550 ml " " 2 1/2 cups = 600 ml " " 2 2/3 cups = 600 ml " " 2 3/4 cups = 650 ml " " 3 cups = 700 ml, dvs 7 dl " " 3 1/4 cups = 775 ml " " 3 1/3 cups = 800 ml " " 3 1/2 cups = 800 ml " " 3 2/3 cups = 850 ml " " 3 3/4 cups = 875 ml " " 4 cups = 950 ml, dvs 9,5 dl (= 1 quart) " " 4 1/4 cups = 1000 ml " " 4 1/3 cups = 1000 ml " " 4 1/2 cups = 1050 ml " " 4 2/3 cups = 1100 ml " " 4 3/4 cups = 1125 ml " " 5 cups = 1175 ml, dvs 11 3/4 dl " " " " " " " " " Utenlandske steketemperaturer " I utenlandske kakeoppskrifter er ofte steketemperaturen angitt i Fahrenheit i stedet for Celisius. 1 Fahrenheit (F) tilsvarer 32 grader Celsius (C) " " " " Tips: " " Se omregningstabell nedenfor: " " 200 F = 90 C " " 212 F = 100 C " " 225 F = 110 C " " 250 F = 120 C " " 275 F = 135 C " " 300 F = 150 C " " 320 F = 160 C " " 325 F = 165 C " " 350 F = 175 C " " 375 F = 190 C " " 400 F = 205 C " " 425 F = 220 C " " 450 F = 230 C " " 475 F = 245 C " " 500 F = 260 C " " " " Tilbake til temaoversikt " " " " " " " Utenlandske vektenheter " På" samme må te som man i Amerika, Australia og England ofte bruker " cup" i stedet for " dl" , bruker man ofte " ounce" (forkortes som " oz" ) eller " pound" (forkortes som " lb" ) i stedet for " gram" . " " " Tips: " " Se omregningstabell nedenfor: " " 1 ounce (oz) = 30 gram " " 1 pound (lb) = 450 gram " " " " " " " " " Vaffeltips " Vafler er alltid godt! Du finner mange gode oppskrift på" detsoteliv.no, herunder en grunnoppskrift som er registrert med navnet " Vafler" . Her har jeg samlet noen generelle vaffeltips. " " " Tips: " " 1) Har du melk eller smø" r som snart gå r ut på dato? Legg det i fryseboksen og bruk det i neste vaffelrø re. " 2) Har du eggeplommer til overs? Ha dem gjerne i vaffelrø" ren, uavhengig av hvilken oppskrift du bruker. Dette gir ekstra saftige og gylne vafler. " 3) Bytt ut noe av hvetemelet med havregryn eller med rester av risengrynsgrø" t. " 4) Bytt ut noe av melken med kokosmelk og tilsett litt ekstra kokos for å" få kokosvafler. " 5) Bytt ut noe av melken med appelsinjuice, tropisk juice eller yoghurt med nø" ytral eller fruktsmak. " 6) Erstatt hele eller deler av melken med rester av kulturmelk, flø" te, crè me fraî che eller rø mme. Det gjø r ikke noe om dette har gå tt ut på dato. " 7) Prø" v vaniljekesam på vafler. Nydelig! " 8) Hell litt vaffelrø" re i jernet og dryss rosiner, non stop, sjokoladerosiner eller smarties oppå . Digg! " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " ;;-2" 199 12.05.2013 09:17 43 12.05.2013 09:47 43 0 0000-00-00 00:00:00 12.05.2013 09:17 0000-00-00 00:00:00 {"image_intro":"","float_intro":"","image_intro_alt":"","image_intro_caption":"","image_fulltext":"","float_fulltext":"","image_fulltext_alt":"","image_fulltext_caption":""} {"urla":null,"urlatext":"","targeta":"","urlb":null,"urlbtext":"","targetb":"","urlc":null,"urlctext":"","targetc":""} {"show_title":"","link_titles":"","show_intro":"","show_category":"","link_category":"","show_parent_category":"","link_parent_category":"","show_author":"","link_author":"","show_create_date":"","show_modify_date":"","show_publish_date":"","show_item_navigation":"","show_icons":"","show_print_icon":"","show_email_icon":"","show_vote":"","show_hits":"","show_noauth":"","urls_position":"","alternative_readmore":"","article_layout":"","show_publishing_options":"","show_article_options":"","show_urls_images_backend":"","show_urls_images_frontend":""} 1 1 1 0 {"robots":"","author":"","rights":"","xreference":""} 0 *

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Fram og tilbake

mai 2024
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
2728293031  

Leave Your Observation

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.