skekkr eer 1234

1166 1400 ledig 00095fvvvv (13) ledig-00095fvvvv-13 "

——————————————————————————–

Baking er gøy, og alle kan klare det! Bakeskolen som du finner på detsoteliv.no er først og fremst beregnet på deg som har liten erfaring med baking. Her får du en enkel og kortfattet forklaring på noen grunnleggende begreper, teknikker og fremgangsmåter. Jeg har også tatt med noen få grunnoppskrifter. Rådene er basert på mine personlige erfaringer etter mange år med mye baking. Husk at det viktigste knepet bak vellykket bakst alltid er å følge oppskriftene nøye og å ikke glemme noen av ingrediensene!

——————————————————————————–

Bakeutstyr

Mange tror at jeg har masse spesialutstyr hjemme siden jeg baker så mye som jeg gjør. Det har jeg imidlertid ikke, og jeg sverger til det helt enkle på utstyrsfronten. Nedenfor har jeg laget en liten oversikt over basisutstyr for kakebaking.

Tips:

Kakedeig:
Bakeboller i plast (gjerne en stor til langpannekaker og en middels stor)
Bakebolle i metall (praktisk når noe skal smeltes eller piskes over vannbad)
Måleskjeer (1 dl, 1 ss, 1 ts, krm)
Litermål (opp til 10 dl)
Stålvisp (også kalt ballongvisp, til røring av klumpfrie deigen)
Sleiv (til blanding av gjærdeig o.l.)
Slikkepott (slikkepotter av silikon er ofte for harde)
Stor sikt (til sikting av mel o.l.)
Mandelkvern (til maling av nøtter, riving av sjokolade o.l.)
Bakepensel (for å pensle kaker med f.eks. egg)
Bakenål (for å sjekke om kaken er ferdigstekt)
Liten kjele (til smelting av smør, sjokolade o.l.)
Fjøl (til hakking av nøtter, sjokolade o.l.)
Kjevle

Elektrisk utstyr:
Elektrisk mikser (til pisking av eggedosis, marengs osv.)
Elektrisk håndmikser (praktisk for eksempel når marengs skal piskes over vannbad)
Foodprocessor (til hakking av nøtter, riving av gulrøtter osv.)
Stavmikser (til mosing av banan o.l.)

Kakeformer:
Springform med avtagbar kant (størrelse 20 cm, 22 cm, 24 cm og 26 cm)
Formkakeformer (1 liter, 1,5 liter, 2 liter og 2,5 liter)
Brødform (1 liter, 1,5 liter og 2 liter)
Liten langpanne (ca 20×30 cm)
Stor langpanne (ca 30×40 cm)
Firkantet form (ca 20×20 cm)
Liten ildfast form (ca 15×20 cm)
Muffinsbrett (2 stk med 12 muffinshull som rommer ca 1 dl)
Muffinsbrett til amerikanske muffins (2 stk med 6 hull som rommer ca 2 dl)
Muffinsbrett til mini-muffins (4 stk med 12 små hull til mini cupcakes)
Paiformer (med og uten avtagbar kant)

Kakeformer med innebygget kakefat er smarte til f.eks. ostekaker og andre kaker med kjeksbunn.

Kakepynting:
Smørekniv (til glasering av kaker)
Liten tesil (til sikting av melis som pynt på kaker)
Sprøyteposer
Sprøytetipper (finnes stort utvalg hos mange nettbutikker)
Konditorfarge (flytende og konsentrert pastafarge)
Cupcakeformer i ulike farger og mønster og pyntebånd
Strøsselvarianter, perler, spiselige diamanter mv.
Cupcakewraps (papirformer til å ha rundt muffinsformer)
Små pensler (hvis det er noe du vil male med konditorfarge)
Dekorpenn (fin til å pynte med smeltet sjokolade)

Spesielle kakeformer:
Vaffeljern
Belgisk vaffeljern
Krumkakejern
Gorojern
Takke
Munkejern

Ekstrautstyr:
Morter (til knusing av kjeks o.l.) (Anbefaler Jamies stenmorter!)
Utstikksformer (til pepperkaker, marsipanpynt o.l.)
Sandkakeformer
Tartelettformer
Madeleineformer
Angel Food Cake Pan
Kjevlematte av plast (fra Tupperware)

Bananer – mosing

Moste bananer brukes ofte i formkaker, muffins osv.

Tips:

Jeg moser alltid bananer med stavmikser og anbefaler deg å gjøre det samme. Da får du en jevn og klumpfri mos på et øyeblikk. Har du ikke stavmikser kan du mose bananer med en gaffel, men det er mer tidkrevende og vil gi litt mer klumper. Resultatet blir godt likevel!

Bananer – oppbevaring

Brune bananer er ikke særlig delikate, verken å spise eller å bake med.

Tips:

Oppbevar aldri bananer i kjøleskapet – det gir brune flekker. Den beste måten å oppbevare bananer på er i romtemperatur til de er passe modne. Rekker du ikke å bruke dem i tide, kan du skrelle dem, dele dem opp i biter og så fryse bananbitene ned i en liten frysepose. En liten dusj med sitronsaft er med på å forhindre at bananbitene blir brune.

Middels modne bananer passer godt som fyll i bløtkaker o.l. Godt modne (men ikke brune) bananer er ypperlige å mose opp og bruke til baking av muffins og formkaker.

Blanding av deig – klumpfri

Det er viktig å blande deigen slik at alle klumper fjernes. Hvis ikke, risikerer du blant annet å få hvite melklumper i kaken din. På den annen side er det viktig å ikke røre for mye, for da forsvinner all luft ut av deigen og kaken blir flatere og kompakt i konsistensen.

Tips:

Mitt aller beste tips er at du anskaffer deg en stålvisp. Med stålvisp mener jeg ikke en flat spiralvisp, men en stålvisp av den store, luftige typen som også kalles ballongvisp.

Min erfaring er at det å bruke ballongvisp er den aller mest effektive måten å blande tørre ingredienser inn i en kakedeig på. Melet blander seg raskt og du trenger å røre veldig lite for at deigen skal bli klumpfri. Anskaff deg en stålvisp så fort som mulig!

Blanding av glasur – klumpfri

Glasuren oppå en kake bør helst være klumpfri. Noe annet ser lite delikat ut.

Tips:

Problemet med klumpete glasur oppstår først og frem når man lager glasur som inneholder melis. Det er viktig at melisen løser seg helt opp for eksempel når du lager sjokoladeglasur. Hvis du synes at melisen ikke løser seg opp godt nok, hjelper det som regel å varme opp glasuren littegrann. Da vil melisen smelte inn i glasuren, slik at klumpene fjernes.

Når du lager ostekrem (typisk glasur oppå gulrotkaker) er det viktig at det ikke blir smørklumper i ostekremen. Det oppstår dersom smøret er for kaldt når du blander det sammen med de øvrige ingrediensene. Alle ingrediensene – og særlig smøret – bør altså være romtempererte og myke før du pisker sammen ostekremen.

At smøret bør være romtemperert og mykt gjelder også når du vil glasere kakene med smørkrembaserte glasurer.

Coulis

Coulis er en fancy, fransk betegnelse på det som på norsk rett og slett kan kalles bærsaus. Nydelig som tilbehør til kaker og desserter.

Tips:

Bringebærcoulis er antakelig den mest berømte. Her er en fin standardoppskrift:

8 dl bringebær (friske eller frosne)
8 ss sukker
2 ss sitronsaft

Gi det hele ett oppkok og kjør bringebærene til mos. (Jeg bruker alltid stavmikser, men du kan også ha blandingen i en food processor. Alternativt kan du mose det hele sammen med en gaffel.) Sil bringebærmosen så du får fjernet alle bringebærstenene. Press skikkelig godt med baksiden av en spiseskje så du virkelig får ut mest mulig av bringebærsaften (det er mye smak i hver dråpe!). Husk også å skrape godt på undersiden av silen.

Ha sausen i en liten skål som settes frem ved servering sammen med kaken eller desserten. Alternativt kan coulisen ringles over kakestykket eller danderes ved siden av kakestykket direkte på tallerkenen. Bringebærcoulis serveres gjerne sammen vaniljeis, sitronpai, mørk sjokoladekake eller sjokoladefondant.

Deling av kake – tynne kakebunner

De fleste festkaker inneholder fyll, og forutsetter således at kakebunnen deles i to eller tre kakebunner.

Tips:

Når du skal dele en kakebunn, bruker du en stor brødkniv eller lignede, som har tagger. Hold kniven flat og skjær opp bunnene med øyemål. Det gjør som regel ikke så mye at kakebunnene ikke er like tykke over det hele. Dette skjuler du når du fyller kaken.

Dersom du plutselig ser at den ene kakebunnen ble ALT for tynn på et område (for eksempel at det blir et hull i midten), men en annen bunn blir tilsvarende for tykk på et annet område, kan du reparere dette ved å skjære av den tykke bunnen. Når du fyller kaken, skjøter du kakebunnen sammen med den biten du skjærte av, og ingen merker noen ting etter at kaken er fylt.

En kakebunn som er svært skjør i konsistensen, vil lett kunne gå i stykker når du skjærer i den (typisk nøttekaker og andre kakebunner som inneholder lite hvetemel). Et kjempegodt tips er da å enten ha kaken innpakket i plast i kjøleskapet over natten, eller (hvis du ikke har tid til å vente) en 30-60 min i fryseren. Kaken vil da bli skikkelig kald, noe som gjør at den blir stivere og derfor mye lettere å dele i tynne bunner uten at den går i stykker.

Noen kakebunner er så myke at de rett og slett er umulige å dele uten at de smuldrer i stykker. I så fall vil det stå i oppskriften at kakebunnene skal stekes hver for seg i hver sin kakeform. Dette er tungvint, men eneste løsning for visse typer kaker.

Dynking av kaker

Dynking av kakebunner forhindrer at kaken kjennes tørr. I tillegg kan dynkingen gi ekstra smak til kaken.

Tips:

Dynking av kakebunner foretas ved å bruke en spiseskje og forsiktig øse litt og litt over kakebunnene. Det er ikke nødvendig å bløtlegge hele kakebunnen, bare noen områder. Det kan være spesielt lurt å dynke langs kanten på kakebunnene, fordi det ofte er der at kaken blir mest tørr.

Vanlig mengde til å dynke en kake er 1/2 – 1 dl. Tilpass mengden på dynkingen etter når kaken skal spises. Dersom en fylt kake ikke skal serveres før neste dag, er det som regel ikke nødvendig å dynke noe særlig, fordi fyllet da vil avgi fuktighet til kakebunnene. Skal kaken imidlertid spises rett etter at den er fylt, kan det lønne seg å dynke litt ekstra.

Tips til dynking av bløtkaker som er fylt med hermetisk frukt er å bruk laken fra hermetikkboksen. Sjokoladekaker blir ofte gode hvis de dynkes med litt kaffe eller med likør. Ønsker du ikke å gi kaken noen spesiell smak, er det ofte best å dynke kaken med litt melk.

Egg – skille

Oppskrifter angir ofte at man skal skille eggene, det vil si separere eggeplommen fra eggehviten. For eksempel brukes det kun eggeplommer når du skal lage is, mens det bare er eggehviten som skal benyttes når man lager marengs eller kransekake. Av og til hender det at oppskriften angir at man skal bruke både eggeplommen og eggehviten, men at de skal skilles og piskes for seg (for eksempel når man lager fromasj).

Tips:

Det er egentlig ikke vanskelig å dele egg hvis man bare er litt forsiktig. Slå egget varsomt, men bestemt, inntil en skarp kant (f.eks. inntil kanten på et glass). Hold egget over en skål. Del skallet på egget forsiktig i to, mens du beholder eggeplommen i den ene halvdelen av skallet. Flytt eggeplommen så forsiktig fra den ene skalldelen til den andre, mens du lar eggehviten skli ned i skålen. Ha eggeplommen så over i en annen skål.

NB! Det er ofte viktigere at det ikke kommer noe eggeplomme i eggehviten enn omvendt, fordi eggehviter ikke lar seg stivpiske hvis de inneholder eggeplomme. Hvis du altså skal stivpiske eggehviter, er det bedre å slutte med skillingen litt for tidlig hvis du tror at eggeplommen er i ferd med å gå i stykker, selv om dette innebærer at du kanskje ikke har fått med deg alt av eggehviten.

Egg – størrelser

Egg får du kjøpt i størrelse small, medium og large. Riktig eggstørrelse er viktig når du lager for eksempel småkaker, fordi for store egg vil kunne gjøre at småkakene flyter for mye ut i forhold til hva de skal.

Tips:

I oppskriftene som du finner på detsoteliv.no er det alltid benyttet store egg, med mindre annet er angitt eksplisitt. De gangene det står ekplisitt at eggene skal være store, er dette spesielt viktig for å få et godt resultat. Med store egg menes størrelse large (L), vekt 63-73 g pr egg.

Eggedosis

Eggedosis oppstår når man pisker egg og sukker sammen med elektrisk mikser. Den store, store hemmeligheten for å få høye, flotte, luftige kaker er å piske eggedosisen riktig.

Tips:

Å piske eggedosis riktig, innebærer i praksis at du må piske eggedosisen lenge nok. Skikkelig eggedosis skal bli lys i fargen og tykk i konsistensen. Som regel tar det ca 10 min med elektrisk mikser å få eggedosisen så tykk. Jeg har aldri opplevd at en kake har blitt mislykket fordi jeg har pisket eggedosisen for lenge. Poenget er å ikke piske eggedosisen for kort.

Resultatet blir best om du bruker romtempererte egg og ikke helt kjøleskapskalde, men det viktigste er som nevnt at du pisker lenge nok.

Noen kaker er ikke ment å være luftige (typisk tunge konfektkaker). Da står det ofte i oppskriften at man ikke skal piske eggedosis, men bare piske egg og sukker lett sammen med en stålvisp.

Et viktig poeng når man først har pisket eggedosisen skikkelig stiv, er å ikke røre for mye i den når man skal blande i mel og de øvrige ingrediensene. Da forsvinner nemlig mye av luften i eggedosisen og kaken blir ikke høy og flott allikevel. Det beste tipset i den sammenheng er å bruke en stålvisp (ballongvisp) når du rører, og å ikke røre lenger enn det som er nødvendig for å få alt blandet til en klumpfri deig.

Eggehvite – oppbevaring

Det hender ved matlaging eller baking at du trenger flere eggeplommer enn eggehviter. I så fall får du eggehviter til overs. Disse kan du bruke til marengskaker, nøttekaker og andre typer kaker som inneholder eggehvite.

Tips:

Eggehviter er en grei sak å oppbevare. Det er egentlig bare å samle dem sammen i et glass eller liknende og ha dem i kjøleskapet. Du trenger ikke å dekke til glasset. Jeg har oppbevart eggehviter i kjøleskapet i opp til en hel uke uten problemer. Eggehvitene har latt seg piske opp til skum like bra som ellers på tross av den lange oppbevaringen. Siden eggehviter holder seg godt i kjøleskapet, er det ingen grunn til å fryse dem ned.

Eggehvite – stivpisking

Stivpiskede eggehviter gjør kakedeigen luftigere. Du må også stivpiske eggehviter for å lage marengsbaserte kaker.

Tips:

Når eggehviter skal piskes stive, må både bolle og visp være helt rene og fettfrie. Alle former for fett vil føre til at eggehvitene ikke blir stive. Eggehvitene må dessuten være helt frie for eggeplomme, fordi ellers vil fettet i eggeplommen gjøre at eggehvitene ikke blir stive. Stivpiskede eggehviter skal bli til hvitt og luftig skum med fast konsistens når de er ferdigpiskede.

For å få eggehviter ekstra stive, angir noen oppskrifter at man skal tilsette en liten klype salt, en liten teskje sitronsaft eller litt kremortartari (cream of tartar på engelsk).

Eggekrem

Hjemmelaget eggekrem er nydelig som fyll i boller, skolebrød, hvetestang eller bløtkake. Den ekstra gode typen kjennetegnes av at den inneholder mange eggeplommer og ekte vaniljestang.

Tips:

Dette er en fin grunnoppskrift på eggekrem (om du bruker melk eller fløte eller en blanding av disse avhenger av hvor tykk og mektig du vil ha eggekremen):

5 dl melk/fløte
1 vaniljestang
4 eggeplommer
35 g maizena
100 g sukker

Ha melk/fløte i en kjele. Snitt opp vaniljestangen og skrap ut det svarte belegget med små svarte frø på innsiden. Ha dette i melken/fløten og ha deretter også den oppsnittede vaniljestangen i melken/fløten. Gi dette et oppkok. Ta ut vaniljestangen.

Pisk sammen eggeplommer, maizena og sukker i en bolle med en stålvisp. Hell litt av den varme melken/fløten i eggeblandingen under stadig pisking. Hell så alt tilbake i kjelen mens du rører kraftig og blandingen tykner. Pass nøye på så kremen ikke svir seg.

Ha eggekremen i en bolle og dekk til med plastfolie. Settes i kjøleskapet til eggekremen er kald.

Eggeplomme – oppbevaring

Jeg synes stadig at jeg får eggeplommer til overs når jeg baker, så det må jo være et tegn på at mange kaker inneholder flere eggehviter enn eggeplommer. Et problem er at eggeplommer er vanskeligere å oppbevare enn eggehviter.

Tips:

Som regel pleier jeg å planlegge slik at når jeg vet at jeg kommer til å bake noe som gir mange eggeplommer til overs, lager eller baker jeg samtidig noe som gjør at jeg kan bruke dem opp samme dag. Enkel måte er jo å bruke opp eggeplommene til å lage eggerøre eller en omelett eller å tilsette dem i fløtebaserte sauser og supper. Kaker som ofte krever mange eggeplommer er iskaker eller kaker fylt med eggekrem. Mange desserter inneholder dessuten ekstra mange eggeplommer. For øvrig går det som regel fint å bruke eggeplommer i gjærbakst og i formkaker. Eggeplommer kan også brukes til pensling av gjærbakst (men kan tynnes ut med en skvett melk).

Hvis du ikke bruker opp eggeplommene samme dag, er min erfaring at den beste måten å oppbevare eggeplommer på er å røre dem sammen i en kopp med en liten klype sukker og så fryse ned. Tines igjen i romtemperatur.

Ferdigkjøpt vaniljekrem

Det er ikke alltid man har tid til å lage alt fra bunnen av. Noe jeg ofte benytter meg av i en travel hverdag er ferdigkjøpt vaniljekrem

Tips:

Når jeg refererer til ferdigkjøpt vaniljekrem i oppskriftene på detsoteliv.no, sikter jeg så å si alltid til vaniljekremen fra Tine (Piano). Den egner seg utmerket både kald (som fyll i kaker) og ved steking (som fyll i skolebrød og annen gjærbakst). Produktet finnes også med romsmak, så de som foretrekker denne smaken, kan bytte ut vaniljekrem med romkrem i så å si alle oppskrifter.

Hasselnøtter – skålding

Noen kakeoppskrifter gir anvisning på at skallet fra hasselnøtter skal fjernes. Dette gjøres ved å riste dem i ovnen, hvilket også gir en ektra god smak til nøttene.

Tips:

Hasselnøtter ristes aller enklest ved at du har dem utover en tørr stekeplate som settes i ovnen ved ca 200 – 225 grader. Stek i ca 10-15 min. Sjekk innimellom om de er ferdige. Skallet skal blir sprøtt og porøst og skal lett kunne gnis av med et kjøkkenhånkle. Hvis det er veldig vanskelig å gni av skallet, må nøttene stå i ovnen litt lenger.

PS: Min erfaring er at det varierer hvor godt skallet sitter fast på nøttene, slik at noen er tidlig ferdig ristet, mens andre må stå en god del lenger enn angitt ovenfor.

Honning

Honning gir fin smak og myk konsistens til kaker!

Tips:

Honning bør som regel varmes opp litt før den has i kakedeigen, slik at den er flytende og lett lar seg røre ut med resten av deigen. Unntaket er honning som er flytende også i romtemperatur (såkalt akasiehonning). Akasiehonning fås kjøpt på små plastflasker i de fleste velassorterte, norske matvarebutikker.

Norske honningkaker skal som regel lages med vanlig honning, mens utenlan"