FAQ om norge

«Pose-Siv» eller «Pose-Trine» er dermed langtfra alene i norsk poltitikk. Ikke  «Pose-Per» (Sandberg) heller – som en av mulige opphavsmenn eller – kvinner til Solberg-regjeringens siste og omstridte avgiftsmilliard.

Fra før finnes nemlig «pose-Jon Ola Norbom»  og «Pose-Per Kleppe» – finansministre i henholdsvis Korvald- og Bratteli-regjeringene på 1970-tallet.

En plastposeavgift på 25 øre ble foreslått av Korvald-regjeringen i budsjettet for 1974.  Regjeringen Bratteli overtok – og videreførte avgiftsforslaget.

Men handelen og poseprodusenter argumenterte med overgangsproblemer.

Derfor trådte poseavgiften først i kraft fra 1. september 1974. Den daværende avgiften på 25 øre tilsvarer forøvrig dagens ferske på kr.1.50 når det justeres for kroneverdi.

Dundrende  debatt

Høsten 1974  foreslo regjeringen å videreføre avgiften i 1975-statsbudsjettet.

I stortingsdebatten om budsjettet  6. desember 1974  tok debatten om poseavgift  helt av. Posepengene tok mer plass enn andre avgifter, bensinpris og moms.

Referatene fyller side opp og side ned  og fortsatte fra formiddagen og inn i Stortingets kveldsmøte denne dagen.

Miljøopptatte sa ja til avgift – og mente datidens 400 millioner poser årlig var altfor mye og unødvendig.

Carl I Hagen ironiserte over avgiften og inngrepet i godtfolks valg. Andre mente det var tobakkspunger og peanøttposer som ble slengt rundt og skjemmet gater og natur- ikke bæreposene.

På  Arbeiderpartiets folk gjorde det antakelig inntrykkk  at renovatørene organisert i LOs

Kommuneforbund protesterte mot avgiften. De mente søppel ble mer sølete og ufyselig å håndtere dersom innpakking i brukte plastposer ble borte.

Det hjalp ikke at Ola Langset (SV) sa at «husmora kunne bruke tomme mjølkekartongar til blautavfallet» og dermed  unngå søl i søppelsjakten. 

Til slutt  «sprakk»  Aps stortingsgruppe. Flertallet ble borte og plastposeavgiften ble avviklet  fra 1. januar 1975.

Nyere posehistorie

Politikernes trang til posepenger har stukket hodet frem siden også.  Sist var foran 2010-statsbudsjettet. Da foreslo Høyre,  KrF og Venstre en avgift på en krone.

Partiene argumenterte med at «forurenser betaler»-prinsippet måtte følges og at posenes reelle miljøskader burde reflekteres i posenes pris.

Høyre og vennene anbefalte gjenbruksposer, handlenett av kraftigere stoff eller «poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger».

Den gangen la de borgerlige riktignok til at økt bruk av miljøavgifter måtte følges av tilsvarende kutt  i andre skatter og avgifter slik at resultatet ikke ble generell økning av skatte- og avgiftsnivået.

Det er uklart om samme krav gjelder for 2015-poseavgiften.

Ap, SV, SP og Frp stemte imot poseavgift for 2010, slik at Høyre-forslaget den gang havnet på søppelhaugen.