Dag: 7. desember 2014

Nr 1: Det er bedre med litt for kald væske enn litt for varm, da dreper du ihvertfall ikke gjærsoppen og deigen hever like fint på et lunt sted.

Nr 2: Tørr eller fersk gjær, samma fremgangsmåten – ikke bry deg om det der "tørr i melet og fersk i væsken". Rør ut tørr eller fersk i lunken væske og tilsett sukker/mel. Karbohydrater er snadder for gjær for får igang gjæringsprosessen.

Nr 3: Tilsett mel, men husk – bedre med litt for løs enn litt for fast deig. Kjenn deg frem ved elting for hånd (kjør den i maskin først, deretter ta den ut og tilsett resten av melet).

Nr 3: Lar du deigen eller bakverket heve for lenge blir de overhevet, hvilket vil si at gassene gjæren har produsert tilslutt dreper gjæren og du får et flatt resultat. Deig/bakverk som hever seg oppover = bra. Deig/bakverk som flyter utover etter lang heving = nei nei nei.

Som det står på linken "Idun Tørrgjær finnes i pakning á 5 poser tørrgjær á 12 g. En pose Tørrgjær tilsvarer 50 gram fersk gjær."

En pakke fersk gjær er 50g, så ja, en pose tørrgjær=en pakke fersk.

Å bake gjærbakst handler først og fremst om tid og litt om planlegging. Du må gi deigen den tiden den gjæren trenger for å få lov til å utvikle seg til å bli best mulig. For deg vil mesteparten være ventetid, hvor du kan gjøre andre ting – eller ingen ting, om det så skal være. Det finnes ingen snarveier til god gjærbakst, men nøyaktighet og tålmodighet belønnes.

Forberedelser – les oppskriften før du begynner!

Uansett hva du skal lage er det alltid lurt å lese gjennom oppskriften før du setter i gang, og sjekke at du har alt som skal til. Hygiene er viktig, så vask også hendene grundig før du setter i gang.

Råvarene – mel, væske og gjær

Hovedingrediensene i gjærbakst er mel, vann og gjær. For å få et bra resultat er det viktig at råvarene er av god kvalitet, og ikke minst at de har riktig temperatur.

Mel er ferskvare og skal oppbevares tørt, mørkt og helst kjølig. Når du skal bake er det imidlertid best at melet er romtemperert. Mel kan ha ulikt fuktighetsnivå som kan innebære at det absorberer ulikt med væske. Det kan derfor være lurt å holde igjen litt på melet når du baker, og heller spe på om deigen blir for løs. Benytter du for mye mel i baksten blir den gjerne tørr.

Du kan bytte ut hvetemel med spelt i de fleste oppskrifter. Vær likevel oppmerksom på at speltmel absorberer mer væske enn hvetemel, slik at du ofte må tilsette mer væske en det som står i oppskriften. Deigen skal være litt klissete, men tilsetter du for mye mel vil bakverket ditt bli tørt og tungt. Speltdeiger skal eltes langsomt og forsiktig, i ca 5-6 minutter på lav hastighet. Det kan også være en fordel å erstatte noe av væsken med appelsinjuice, som vil bidra til at du får bedre hold i deigen.

Gjær er en levende sopp som trives best når den får væske og næring fra stivelsen i melet, samt luft ved å eltes vel og lenge. Det lønner seg å legge forholdene godt til rette for at gjæren skal trives og ese, for det er helt avgjørende for sluttresultatet. Gjæren er ekstra glad i sukker (honning, sirup, maltekstrakt) og jobber enda mer iherdig da. Den ideelle temperaturen for gjær er mellom 20 og 30 grader, da får den utviklet seg sakte, i sitt eget tempo.

Det finnes to typer gjær på markedet, en for søte gjærdeiger og en for bakst uten sukker. Du får best og luftigst bakverk om du benytter fersk gjær. Men, tørrgjær er også et godt alternativ når du ikke har fersk gjær tilgjengelig, og dessuten er det mye mere holdbart enn fersk gjær.

Alle gjærdeiger inneholder vann eller melk. Væsken er viktig for at gjæren skal få næring og for at bakverket ditt ikke skal bli tørt. Temperaturen på væsken er kanskje det som er mest avgjørende for et godt resultat. Er væsken for kald vil gjæren bruke veldig lang tid på å heve. Blir væsken for varm kan deigen heve for fort og blir den over 40 grader vil gjærcellene dø.

I de fleste oppskrifter skal væsken være «fingervarm», dvs at du skal kunne stikke fingeren oppi uten å kjenne at væsken er verken varm eller kald. Den er da omtrent 37 grader. Min erfaring er imidlertid at gjærbaksten blir best når jeg benytter væske som er mellom 20 og 30 grader. Selve hevingen tar noe lengre tid, men gjæren gis bedre anledning til å utvikle seg i sitt eget tempo – og resultatet blir bedre. Dersom du elter gjærdeigen i maskin må du også huske på at eltingen tilfører deigen energi som igjen øker temperaturen i deigen. Starter du med 37 grader temperert væske kan du risikere at temperaturen vil passere 40 grader. Baker du imidlertid for hånd tilføres mindre energi og du kan derfor benytte varmere væske enn om du benytter kjøkkenmaskin.

Sette deig

En kjøkkenmaskin med eltekrok er kjekt å ha når du skal sette og elte gjærbakst. Mål opp og ha alle ingrediensene oppi kjøkkenmaskinen (men hold igjen på litt av melet) og kjør i ca 10 minutter, til du har en jevn deig. Juster eventuelt med resten av melet underveis. Det er ikke nødvendig å røre ut gjæren i væsken, bare smuldre den litt opp, så gjør kjøkkenmaskinen resten.

Dersom du skal lage boller, kringler eller annen gjærbakst med smør får du det beste resultatet ved å elte inn smøret til slutt. Del smøret opp i små terninger og ha de i bakebollen etter at de øvrige ingrediensene er blandet godt sammen. Smøret vil så bli eltet inn i deigen under elteprosessen, se nedenfor. Ved å elte inn smøret på denne måten får du en deig som er smidig og enkel å jobbe med, men viktigst av alt, du får utrolig luftig og velsmakende bakst!

Elting

Elting er alfa og omega for et godt resultat. Eltingen endrer glutenet i deigen slik at deigen blir lettere å jobbe med, får en bedre smak og det vil også smule mindre. Deigen er ferdig eltet etter 10-15 minutter og skal da være smidig og ha en blank overflate.

Har du ikke kjøkkenmaskin kan du fint bruke hendene. Bland alt det tørre i bakebollen (men hold igjen på litt av melet) og lag en grop i midten. Rør ut gjæren i litt av væsken og tilsett gjærblandingen og resten av væsken i gropen. Rør med en sleiv eller lignende fra midten og utover, til deigen er godt blandet. Elt deretter så mye du bare orker.

Heving

Når deigen er ferdig eltet må den heve. Dersom deigen ikke får heve, eller ikke får heve nok, vil du få et tungt og flatt bakverk. Under hevingsprosessen formerer gjærcellene seg og det dannes karbondioksyd som vil blåse bobler inne i deigen. Jo langsommere denne gjæringsprosessen foregår, jo bedre aroma vil danne seg inne i deigen. Deigen hever best i sitt eget tempo, i romtemperatur, og det er derfor ikke noe sjakktrekk å sette deigen over en bolle med vanndamp eller på varmekablene på badegulvet. Dekk bakebollen med plast eller lokk, slik at deigen ikke tørker ut i overflaten, og la deigen heve et lunt og trekkfritt sted.

Når det gjelder hevetid er det ikke mulig å si noe helt eksakt da det vil variere etter type deig og for eksempel romtemperatur. En tommelfingerregel er å la den heve til omtrent dobbel størrelse. Ta derfor hevetider i oppskrifter som veiledende og la deigen heller heve lengre enn kortere enn det som er angitt i oppskriften. For å sjekke om bakverket er ferdig hevet trykker du forsiktig med fingeren i deigen. Dersom fordypningen gradvis forsvinner av seg selv er bakverket ferdighevet.

Kaldheving – over natten

Visste du at du kan heve gjærdeigen i kjøleskapet over natten? Denne metoden er spesielt egnet til lyse deiger. Elt deigen ferdig på kvelden og oppbevar den tildekket i kjøleskapet. Neste morgen tar du bakebollen ut av kjøleskapet og fjerner plasten slik at kulden slipper ut. La deretter deigen hvile ca en time i romtemperatur slik at den blir temperert, før du behandler deigen på samme måte som du gjør etter ordinær heving.

Hviletid

Etter at deigen er forhevet skal den som regel tas på melet bakebord og eltes, før den deles opp i passelige emner. Slik elting og kutting ”stresser” deigen, og glutenet trenger derfor å hvile før du jobber mer med den. Jeg pleier derfor å dele deigen opp i ferdige emner, enten det er brød, boller eller noe helt annet, former de til små eller store ”boller” som dekkes med plast og som får hvile på bakebordet fra 5-20 minutter. Hviletiden er lengre, jo større bakverket er. Boller trenger for eksempel ikke mange minutter, mens grovbrød nok vil kreve opp til 20 minutter.

Etterheving

Når deigen har fått hvilt litt på bakebordet former du den til ønskede emner. Legg emnene på bakepapirkledt stekebrett (eller i smurte brødformer) for etterheving. Dekk baksten med plast eller et kjøkkenhåndkle og la etterheve til emnene har omtrent dobbel størrelse. Det tar ca 30-60 minutter.

Snitting

Brød bør som regel snittes før de stekes, for å ”kontrollere” hvordan brødet eventuelt sprekker. Lyse brød skal ofte snittes dypere enn mørke brød.

Pensling

Søt gjærbakst får ofte en finere overflate dersom du pensler det ferdighevede bakverket med sammenvispet egg eller melk før steking. Pass på at egget eller væsken er romtemperert før du pensler det på.

Steking

Gjærbakst blir som regel best om du steker den på vanlig over- og undervarme. Brød stekes som regel langt nede i ovnen, mens for eksempel boller, rundstykker og kringler stekes midt i ovnen. Når du har satt inn baksten er det viktig å lukke stekovnsdøren så raskt som mulig, og hold den lukket hele tiden, slik at varmen beholdes inni ovnen. Dersom temperaturen synker kan du risikere at også baksten synker sammen.

Stekovner steker ulikt og du må derfor alltid ta steketider i oppskrifter som veiledende. Jeg pleier alltid å sette timeren på noen minutter kortere enn det som står i oppskriften, og har et øye med baksten de siste minuttene. Da slipper jeg i alle fall svidd gjærbakst! Bakverket er ferdig når det har en gyldenbrun overflate og så vidt har begynt å få litt farge på undersiden. Du kan sjekke om brød er ferdigstekt ved å banke lett på undersiden. Brødet er gjennomstekt dersom du hører en ”hul” lyd.
Steking med vanndamp

Gjærbakst blir bedre om den blir tilført damp under stekingen. Brød får for eksempel da en sprøere skorpe. Du kan få denne dampeffekten dersom du setter en tom langpanne eller lignende i bunnen av stekovnen mens den varmes opp. Når du har satt inn baksten heller du en kopp kokende vann i langpannen og lukker døren raskt igjen. Etter ca 5 minutter tar du forsiktig ut langpannen (og lukker døren umiddelbart).

Avkjøling

Nystekt gjærbakst bør avkjøles på rist. Baksten vil da beholde den sprø skorpen lengre. Brød som for eksempel bakes i brødform må taes ut av formen så raskt som mulig. Uansett hvor spent du er på å prøvesmake resultatet må du la baksten avkjøles noe før du skjærer i den eller setter tennene i den.

Oppbevaring

Gjærbakst taper seg relativt raskt om du ikke oppbevarer den på riktig måte. Bakverk som skal spises samme dag kan oppbevares i en papirpose eller under et rent håndkle. Bakst som ikke skal spises samme dag bør fryses ned i plastposer straks den er avkjølt.

Oppvarming av gjærbakst

La baksten tine i romtemperatur, og stek den gjerne noen minutter på 175 grader varmluft, så ha du nybakt gjærbakst igjen og igjen!

Jeg har fulgt oppskriften på gjærdeigen, men den ble for kompakt og det ferdige resultatet ble ikke helt vellykket. Er det feil i oppskriften?
Angivelse av melmengde i bakeoppskrifter må alltid tas med en klype salt. Fuktighetsnivået i melet kan variere mye, og mel med lavt fuktighetsnivå trekker til seg mer væske enn et ferskere mel. Jeg pleier derfor alltid å holde igjen på melmengden når jeg jobber med gjærbakst. Jeg tilsetter omtrent 80-90% av melmengden i første omgang, og så justerer jeg det til etter hvert. En tommelfingerregel for gjærbakst er at deigen skal være så løs som mulig og at det fremdeles går an å bearbeide den videre. Hvis den blir for løs å jobbe med kan du eventuelt bruke ekstra mel under utbakingen. Det er altså bedre med en for løs deig enn en for fast.
Hva slags gjær bør jeg benytte, tørrgjær eller fersk gjær?
Jeg benytter stort sett fersk gjær til gjærbakst, dersom jeg har det tilgjengelig. Den røde typen til søtbakst, og blå til annen gjærbakst. Dersom jeg ikke har fersk gjær tilgjengelig benytter jeg tørrgjær, og det gjør jeg rett som det er – med godt resultat. Det er også en egen type tørrgjær til søtbakst som kan benyttes.
Tips ved steking av kaker og gjærbakst
Når du skal steke gjærbakst eller kaker må du være oppmerksom på at stekovner steker forskjellig og at du derfor må ta steketemperaturer og angivelse av steketid i alle oppskrifter som veiledende. Jeg pleier alltid å sette tidsuret på noen minutter mindre enn hva som står i oppskriften, så ser jeg det an og justerer tiden etter hva som møter meg i stekovnen. Dersom du baker kaker er det viktig at du ikke åpner stekovnsdøren før kaken er omtrent ferdig. Hvorvidt den er ferdig eller ikke sjekker du med en bakenål eller fyrstikk. Stikk pinnen ned i bakverket, omtrent på midten, og henger det ikke noe deig/røre igjen på pinnen skal kaken være ferdig. Gjærbakst er ferdig når den har en fin og gylden farge.

Lykke til med baksten!

hvordan gjøre riktig !!!

Digital styring

fra ventre til høyere

1-5 knapper

6-9 i display front

1. Knapp for instilling av alarm
2. knapp for instilling av steketid
3. knapp for instilling av stopptid
4. knapp for vanlig manuell betjening
5. instilling bryter
6. symbolet lyser fra steketiden starter til steketiden er slutt
7. symbolet blinker under steketiden
8. programur
9. barnesikringssymbol

Bryter på stekeovn

Traditionel ovn med over- og undervarme,
Grill,
Varmluft,
Optøning,
Grill med luftcirkulation,
Undervarme og luftcirkulation,
Undervarme med varmluft og luftcirkulation,
AquaClean
Ovnbelysning
 

en god bærpai server med krem is eller vaniljesaus til

vekker alltid begeistring

til Deig:

4 dl hvetemel

1 ts vaniljesukker

1/2 ts bakepulver

3 ss sukker

1 egg

100 g smør eller margarin
 

Til Fyll:

ca 2 dl blåbær

2 ss sukker

2 ss kokosmasse

1 vispet egg til pensling

perlesukker

mandelspon
 

Steketemperatur : 200^oC

plassering i ovnen:  

Tid forsteking :

Tid hovedsteking : 

Tid hvile :

trenger følgene utsyr i tillegg:

• bland sammen de tørre ingrediensene i en bolle
• smuldre smøret til en grynet masse
• ha i vann og latt sammenpisket egg og
• elt fort  sammen
• pakk deigen i folie og la den ligge kalt i en time
• sett ovnen i 200^oC
• kjevle deigen ut og skjær ut 10 cm store firkanter med en bakespore
• bland blåbær sukker og kokos og legg litt fyll på hver firkant
• pensle rundt kanten med vispet egg
• brett dobbelt skrå og trykk sammen rundt kanten med en gaffel
• legg pirogene på en smurt plate
• pensle med egg og dryss på perlesukker og eventuelt mandelspon
• sett pirogene på bakepapir med god avstand
• stek pirogene ca 20 minutter eller til de har pen lys brun farge 

•  servers varm eller kald da gjerne som turmat
• pakk den inn i plast 

Tips:

• variasjonsmulighetene er mange når det gjelder piroger
• vi har mange ville bærslag som egner seg til piroger
• deigen til piroger kan varieres
• noen ganger har vi fisk eller kjøtt i pirogen andre ganger ikke
• godt blir det på alle måter
•  
•   

en god bærpai server med krem is eller vaniljesaus til

vekker alltid begeistring

til Deig:

3 dl hvetemel

1/2 dl sukker

125 g smør eller margarin

25 g finhakkede hasselnøttkjerner

1 eggeplomme
 

Til Fyll:

3/4 liter blokkebær

1 ss sukker

2 ts potetmel

eggehvite til pensling
 

Paiform: 24-26 cm i diameter 

Steketemperatur : 200^oC

plassering i ovnen:  

Tid forsteking :

Tid hovedsteking : 

Tid hvile :

trenger følgene utsyr i tillegg:

• bland sammen mel sukker vaniljesukker
• smuldre inn smøret eller margarin
• tilsett sammenvispet egg og elt deigen raskt sammen
• paideig bør bearbeides minst mulig for ikke bli  seig
• blir deigen seig vil den krympe under steikingen
• pakk deigen i plast og la den hvile i kjøleskapet i ca 1 time
   
• kjevle 2/3 av deigen til den dekker bunn og sidenei en godt smurt paiform
• pass på at bunn og sider får et jevnt lag med deig
• prikk deigen med en gaffel
• og forstek paien ca 10 minutter
•  
•  
• stek paiskallet midt ovnen 10 minutter av steketiden
• fargen skal være lyse gulbrun
• kantene kan dekkes med aluminiumsfolie de første 10 minuttene av steketiden
• de har ellers lett for å bli mer stekt enn bunnen
• hell blokkebærene i formen
• bland sammen sukker og potetmel og dryss det over bærene
   
• kjevle ut resten av deigen og skjær ut strimler som legges i gittermønster over bærene
• pensle med eggehvite og stek paien i ca 25 minutter
   
•  
•  server paien lunken med krem, is eller vaniljesaus til 

Tips:

• variasjonsmulighetene er mange når det gjelder pai
• vi har mange ville bærslag som egner seg til pai
• deigen til paideig kan varieres
• noen ganger har vi lokk eller gitter over paien andre ganger ikke
• den enkleste form for pai er bær i bunnen av en form med smuldredeig over
• godt blir det på alle måter
• For å få paien til og trekke seg riktig så lager en hull i bunnen med en gaffel endel steder og så forsteker paien medet bakepapir som holder Linser eller andre ønskede ellementer på plass som holder vekten riktig under stekingen
• for å riktig utseende på toppen skjær først av kanten rundt når forstekingen er ferdig
• for å få riktig steking sett paien inn i ovnen på ferdig oppvarmet plate

en god bærpai server med krem is eller vaniljesaus til

vekker alltid begeistring

til Deig:

3 3/4 dl hvetemel

2 ts bakepulver

1/2 st salt

1 1/4 dl sukker

1 egg

1/4 dl melk

1 1/4 dl smeltet smør
 

Til Fyll:

ca 3/4 kg blåbær

1-2 ss sukker
 

Paiform: 24-26 cm i diameter 

Steketemperatur : 200^oC

plassering i ovnen:  

Tid forsteking :

Tid hovedsteking : 

Tid hvile :

trenger følgene utsyr i tillegg:

• bland sammen mel bakepulver salt sukker
• bland halvvispet egg  melk og smeltet smør og rør dette inn i melblandingen
• paideig bør bearbeides minst mulig for ikke bli  seig
• blir deigen seig vil den krympe under steikingen
• 
   
• rør blåbær og sukker sammen og legg dette i bunnen av en smurt litt stor ildfast form
• fordel deigen over bærene og stek paien ved 200^oC i ca 30 minutter
• fargen skal være lyse gulbrun

•  server paien lunken med krem is eller vaniljesaus til 

Tips:

• variasjonsmulighetene er mange når det gjelder pai
• vi har mange ville bærslag som egner seg til pai
• deigen til paideig kan varieres
• noen ganger har vi lokk eller gitter over paien andre ganger ikke
• den enkleste form for pai er bær i bunnen av en form med smuldredeig over
• godt blir det på alle måter
• For å få paien til og trekke seg riktig så lager en hull i bunnen med en gaffel endel steder og så forsteker paien medet bakepapir som holder Linser eller andre ønskede ellementer på plass som holder vekten riktig under stekingen
• for å riktig utseende på toppen skjær først av kanten rundt når forstekingen er ferdig
• for å få riktig steking sett paien inn i ovnen på ferdig oppvarmet plate

en god bærpai server med krem is eller vaniljesaus til

vekker alltid begeistring

til Deig:

2 1/2 dl hvetemel

1/2 dl sukker

1/2 ts vaniljesukker

100 g smør eller margarin
 

Til Fyll:

krem egg 2

5 dl bringebær

melis

Til Gele:

2 dl eplemost

2 plater gelantin
 

Paiform: 24-26 cm i diameter 

Steketemperatur : 225^oC

plassering i ovnen:  

Tid forsteking :

Tid hovedsteking : 

Tid hvile :

trenger følgene utsyr i tillegg:

Aluminiumsfolie

• lag eggekren som vist på link
• bruk kremen i stedet for gele som vist under
• fyll værene og dekk med bringebær
• sikt litt melis over til slutt
   
• bland sammen mel sukker vaniljesukker
• smuldre inn smøret eller margarin
• tilsett sammenvispet egg og elt deigen raskt sammen
• paideig bør bearbeides minst mulig for ikke bli  seig
• blir deigen seig vil den krympe under steikingen
• pakk deigen i plast og la den hvile i kjøleskapet i ca 1 time
   
• smør paideigen trykk deigen ut i formen
• pass på at bunn og sider får et jevnt lag med deig
• prikk paien i bunn med en gaffel
• stek paiskallet midt ovnen 15-20 minutter av steketiden
• fargen skal være lyse gulbrun
• kantene kan dekkes med aluminiumsfolie de første 10 minuttene av steketiden
• de har ellers lett for å bli mer stekt enn bunnen
• la paiskallet bli kaldt i formen
   
• dryss sukker over bærene og la dem stå og trekke i 15-20 minutter
• fyll bærene i paiskallet
• utfør hvordan gelantin og visp den i eplemosten
• øs geleen over bjørnebærene når den begyner å bli tyktflytende
• geleen gir bærene et blankt og fint preg server paien lunken med krem eller vaniljesaus til 

Tips:

• variasjonsmulighetene er mange når det gjelder pai
• vi har mange ville bærslag som egner seg til pai
• deigen til paideig kan varieres
• noen ganger har vi lokk eller gitter over paien andre ganger ikke
• den enkleste form for pai er bær i bunnen av en form med smuldredeig over
• godt blir det på alle måter
• For å få paien til og trekke seg riktig så lager en hull i bunnen med en gaffel endel steder og så forsteker paien medet bakepapir som holder Linser eller andre ønskede ellementer på plass som holder vekten riktig under stekingen
• for å riktig utseende på toppen skjær først av kanten rundt når forstekingen er ferdig
• for å få riktig steking sett paien inn i ovnen på ferdig oppvarmet plate

en god bærpai server med krem is eller vaniljesaus til

vekker alltid begeistring

til Deig:

2 1/2 dl hvetemel

1/2 dl sukker

1/2 ts vaniljesukker

100 g smør eller margarin
 

Til Fyll:

ca 1/2 kg bjørnebær

3-4 ss sukker
 

Til Gele:

2 dl eplemost

2 plater gelantin
 

Paiform: 24-26 cm i diameter 

Steketemperatur : 225^oC

plassering i ovnen:  

Tid forsteking :

Tid hovedsteking : 

Tid hvile :

trenger følgene utsyr i tillegg:

Aluminiumsfolie

• bland sammen mel sukker vaniljesukker
• smuldre inn smøret eller margarin
• tilsett sammenvispet egg og elt deigen raskt sammen
• paideig bør bearbeides minst mulig for ikke bli  seig
• blir deigen seig vil den krympe under steikingen
• pakk deigen i plast og la den hvile i kjøleskapet i ca 1 time
   
• smør paideigen trykk deigen ut i formen
• pass på at bunn og sider får et jevnt lag med deig
• prikk paien i bunn med en gaffel
• stek paiskallet midt ovnen 15-20 minutter av steketiden
• fargen skal være lyse gulbrun
• kantene kan dekkes med aluminiumsfolie de første 10 minuttene av steketiden
• de har ellers lett for å bli mer stekt enn bunnen
• la paiskallet bli kaldt i formen
   
• dryss sukker over bærene og la dem stå og trekke i 15-20 minutter
• fyll bærene i paiskallet
• utfør hvordan gelantin og visp den i eplemosten
• øs geleen over bjørnebærene når den begyner å bli tyktflytende
• geleen gir bærene et blankt og fint preg server paien lunken med krem eller vaniljesaus til 

Tips:

• variasjonsmulighetene er mange når det gjelder pai
• vi har mange ville bærslag som egner seg til pai
• deigen til paideig kan varieres
• noen ganger har vi lokk eller gitter over paien andre ganger ikke
• den enkleste form for pai er bær i bunnen av en form med smuldredeig over
• godt blir det på alle måter
• For å få paien til og trekke seg riktig så lager en hull i bunnen med en gaffel endel steder og så forsteker paien medet bakepapir som holder Linser eller andre ønskede ellementer på plass som holder vekten riktig under stekingen
• for å riktig utseende på toppen skjær først av kanten rundt når forstekingen er ferdig
• for å få riktig steking sett paien inn i ovnen på ferdig oppvarmet plate

 Vaffeltips

Vafler er alltid godt!

1) Har du melk eller smør som snart går ut på dato? Legg det i fryseboksen og bruk det i neste vaffelrøre.

2) Har du eggeplommer til overs? Ha dem gjerne i vaffelrøren, uavhengig av hvilken oppskrift du bruker. Dette gir ekstra saftige og gylne vafler.

3) Bytt ut noe av hvetemelet med havregryn eller med rester av risengrynsgrøt.

4) Bytt ut noe av melken med kokosmelk og tilsett litt ekstra kokos for å få kokosvafler.

5) Bytt ut noe av melken med appelsinjuice, tropisk juice eller yoghurt med nøytral eller fruktsmak.

6) Erstatt hele eller deler av melken med rester av kulturmelk, fløte, crème fraîche eller rømme. Det gjør ikke noe om dette har gått ut på dato.

7) Prøv vaniljekesam på vafler. Nydelig!

8) Hell litt vaffelrøre i jernet og dryss rosiner, non stop, sjokoladerosiner eller smarties oppå. Digg!

Sjokolade – lage pynt

Sjokoladepynt er en suveren måte å benytte rester av smeltet sjokolade på.

Tips:

Sjokoladedekor:
Ha matpapir eller bakepapir på et brett e.l. som passer i kjøleskapet. Ha sjokoladen i en lite kremmerhus laget av matpapir. Klipp et lite hull i enden på kremmerhuset og sprøyt sjokoladen i ønsket mønster på bakepapiret. Sett i kjøleskapet til sjokoladen har stivnet.

Sjokoladeblader:
Ta noen stive blader og pensle på sjokoladen. Sett bladene i kjøleskapet. Når sjokoladen har stivnet kan du forsiktig dra bladene av sjokoladen.

Sjokoladeplater:
Smør den smeltede sjokoladen jevnt utover på papiret i et tynt lag. Sett i kjøleskapet til sjokoladen har stivnet litt, men ikke helt. Skjær sjokoladen opp i firkanter. Sett sjokoladen i kjøleskapet til den har stivnet helt. Brekk så firkantene fra hverandre.

Sjokoladeruller:
Smør den smeltede sjokoladen jevnt utover på matpapir eller en fjøl i et tykt lag. Sett i kjøleskapet til sjokoladen er nesten helt hard, men ikke helt. Lag ruller enten med en ostehøvel eller med en skarp kniv.

Sitron – riving av skall

Revet sitronskall gir ekstra god sitronsmak til bakverk.

Tips:

Bruk aller helst økologiske sitroner når du skal rive sitronskall, da unngår du sprøytemidler. Kjøpes på helsekostforretninger og store matvarebutikker (f.eks. Meny). Får du ikke tak i økologiske sitroner, er det viktig at du vasker sitronene godt i varmt vann og så tørker dem med en kjøkkenhånkle.

Bruk en rivjern med små hull til å rive sitronskallet. Riv bare det gule skallet og minst mulig i det hvite laget under skallet – det gir lett en bitter smak.

 Sirup

Sirup er en gammeldags ingrediens, som gir svært god smak og konsistens i mange typer kaker, men kanskje særlig i formkaker og småkaker.

Tips:

Det finners både lys og mørk sirup. Den lyse har en mild smak, mens den mørke har en kraftig aroma.

Sirup bør som regel varmes opp litt før den tilsettes deigen, slik at den blir litt mer tyntflytende. Da er det også lettere å måle opp riktig mengde.

Sirup oppbevares best i romtemperatur og har lang holdbarhet. Hvis sirupen krystalliseres, er det bare å varme den litt til konsistensen blir jevn og glatt igjen.

 Marsipan – oppbevaring

Ferdigkjøpt marsipan har lang holdbarhet hvis den oppbevares riktig.

Tips:

En uåpnet pakke med marsipan har nærmest evig holdbarhet. Oppbevar pakket i romtemperatur.

Marsipan som skal brukes til utkjevling eller forming bør pakkes godt inn i plast og oppbevares i romtemperatur, slik at den holder seg myk. Hvis du ikke pakker inn marsipanen, får den en hard skorpe som ikke kan brukes til forming. Har du hatt marsipanen i kjøleskapet, bør den stå i romtemperatur til den er myk, før du begynner å forme den.

Pass særlig på at en pakke med ferdigkjøpt utkjevlet marsipanlokk ikke havner i kjøleskapet. Da vil marsipanlokket blir sprøtt og lett sprekke opp og gå i stykker når du skal dra det fra plasten.

Marsipanrester som har blitt harde eller tørre fordi de ikke har blitt oppbevart riktig, kan rives på rivjern og brukes som ingrediens i kaker.

 Marsipankake som "svetter"

De fleste av oss har vel opplevd problemet med at en marsipankake som settes i kjøleskapet kan blir våt og blank dagen etter. Det finnes mange tips som verserer på dette området, og noen av disse er samlet nedenfor. PS: Husk at marsipankaken smaker like godt likevel!

Tips:

Det sies at hovedårsaken til våt marsipan er kondens som oppstår i kjøleskapet. Kondens oppstår særlig når kjøleskapsdøren åpnes mange ganger. For å minimere kondensproblemet kan det være lurt å sette marsipankaken i en pappeske før den settes i kjøleskapet. Pappesker kan man få tak i konditorier/bakerier som selger hele kaker. Derimot bør du ikke ha plast rundt kaken – for det bare øker fuktighetsproblemet.

Har du ikke pappeske, bør du i alle fall sørge for at kjøleskapet holder maksimum 3-4 grader og at du åpner kjøleskapsdøren minst mulig.

Et annet tips som ofte blir nevnt i denne sammenheng er å børste litt hvetemel eller melis over marsipanlokket før det pyntes. Pass da på at det ikke er noen sprekker i marsipanlokket, ellers vil hvetemelet lage hvite striper som ikke ser så fine ut. Alternativt kan du bruke litt hvetemel eller potetmel ved utkjevlingen av marsipanen.

Også hvis du skal tine en fryst marsipankake, er det lurt å sette kaken i en pappeske. Tin kaken i kjøleskapet, slik at tineprosessen går mest mulig gradvis. Beregn minst 24 timer til denne prosessen – det er ikke noe særlig å servere en marsipankake som fortsatt er frossen inni.

Hvis marsipankaken allerede har blitt svett, hjelper det jo å avlede oppmerksomheten ved å sørge for at kaken er pyntet på en eller annen måte. Eller du kan sikte melis over kaken rett før servering.

Personlig synes jeg ikke at det gjør noe hvis marsipankaken er litt fuktig, men hvis det er VELDIG viktig for deg at marsipanlokket er helt tørt, er det beste rådet uansett å legge på marsipanlokket samme dag som kaken skal serveres.

Mandler – skålding

Skallet på mandler har en litt bitter bismak. Skålder du mandlene, får du en søt og marsipanaktig smak.

Tips:

Slik fjerner du skallet på mandlene enkelt og effektivt: Kok opp en liten kjele med vann. Ta kjelen av platen og ha mandlene i den varme vannet. La mandlene ligge i 10-15 min, eller til skallet har løsnet og det går lett å smette mandlene ut av skallet. Tørk mandlene med et kjøkkenhånkle.

NB! Ikke la vannet koke med mandlene i – det gir lett misfarging og en litt seig konsistens på mandlene.

Hvis du vil oppbevare skåldede mandler er det lurt å lufttørre dem i 1 dag. Ha dem så i en tettsluttet boks. Pass på at mandlene er helt tørre før du har dem i boksen, ellers mugner de lett.

 Kaker – når er de ferdig stekt?

Kaker som tas ut av ovnen før de er helt gjennomstekt, har en tendens til å synke sammen på midten. Kaker som stekes for lenge, blir gjerne for harde og tørre i konsistensen. Riktig steketid på kaker er derfor helt avgjørende for å oppnå et godt resultat.

Tips:

En kake som løsner fra kanten, har en pen farge og ser riktig hevet ut, og som har stått i ovnen i den tiden som står anvist i oppskriften, er som regel ferdigstekt. Det beste er likevel alltid å foreta "kakepinnetesten": Kjøp deg en kakenål (men til nød kan du også bruke en strikkepinne eller trepinne) og stikk inn i midten på kaken når steketiden begynner å nærme seg slutten, eller når du synes at kaken ser ferdigstekt ut. Dersom kakepinnen kommer tørr ut igjen, uten at deig henger igjen, er kaken ferdig stekt. Henger det fortsatt litt deig igjen, må kaken stekes lenger. Det kan være lurt å dekke over kaken med et stykke matpapir, dersom du synes at kaken blir for mørk på overflaten.

Kaker som hever seg for mye på midten

Kaker som synker sammen på midten

Honning

Honning gir fin smak og myk konsistens til kaker!

Tips:

Honning bør som regel varmes opp litt før den has i kakedeigen, slik at den er flytende og lett lar seg røre ut med resten av deigen. Unntaket er honning som er flytende også i romtemperatur (såkalt akasiehonning). Akasiehonning fås kjøpt på små plastflasker i de fleste velassorterte, norske matvarebutikker.

Norske honningkaker skal som regel lages med vanlig honning, mens utenlandske kaker ofte inneholder flytende honning. Jeg presiserer alltid i oppskriften hvis det er meningen at man skal bruke flytende honning.

Honning har svært lang holdbarhet når den oppbevares kjølig. Hvis honningen krystalliseres, er det bare å varme den litt til konsistensen blir jevn og glatt
 

 Ferdigkjøpt vaniljekrem

Det er ikke alltid man har tid til å lage alt fra bunnen av. Noe jeg ofte benytter meg av i en travel hverdag er ferdigkjøpt vaniljekrem

Tips:

Når jeg refererer til ferdigkjøpt vaniljekrem i oppskriftene på detsoteliv.no, sikter jeg så å si alltid til vaniljekremen fra Tine (Piano). Den egner seg utmerket både kald (som fyll i kaker) og ved steking (som fyll i skolebrød og annen gjærbakst). Produktet finnes også med romsmak, så de som foretrekker denne smaken, kan bytte ut vaniljekrem med romkrem i så å si alle oppskrifter.

 Hasselnøtter – skålding

Noen kakeoppskrifter gir anvisning på at skallet fra hasselnøtter skal fjernes. Dette gjøres ved å riste dem i ovnen, hvilket også gir en ektra god smak til nøttene.

Tips:

Hasselnøtter ristes aller enklest ved at du har dem utover en tørr stekeplate som settes i ovnen ved ca 200 – 225 grader. Stek i ca 10-15 min. Sjekk innimellom om de er ferdige. Skallet skal blir sprøtt og porøst og skal lett kunne gnis av med et kjøkkenhånkle. Hvis det er veldig vanskelig å gni av skallet, må nøttene stå i ovnen litt lenger.

PS: Min erfaring er at det varierer hvor godt skallet sitter fast på nøttene, slik at noen er tidlig ferdig ristet, mens andre må stå en god del lenger enn angitt ovenfor.

 Eggeplomme – oppbevaring

Jeg synes stadig at jeg får eggeplommer til overs når jeg baker, så det må jo være et tegn på at mange kaker inneholder flere eggehviter enn eggeplommer. Et problem er at eggeplommer er vanskeligere å oppbevare enn eggehviter.

Tips:

Som regel pleier jeg å planlegge slik at når jeg vet at jeg kommer til å bake noe som gir mange eggeplommer til overs, lager eller baker jeg samtidig noe som gjør at jeg kan bruke dem opp samme dag. Enkel måte er jo å bruke opp eggeplommene til å lage eggerøre eller en omelett eller å tilsette dem i fløtebaserte sauser og supper. Kaker som ofte krever mange eggeplommer er iskaker eller kaker fylt med eggekrem. Mange desserter inneholder dessuten ekstra mange eggeplommer. For øvrig går det som regel fint å bruke eggeplommer i gjærbakst og i formkaker. Eggeplommer kan også brukes til pensling av gjærbakst (men kan tynnes ut med en skvett melk).

Hvis du ikke bruker opp eggeplommene samme dag, er min erfaring at den beste måten å oppbevare eggeplommer på er å røre dem sammen i en kopp med en liten klype sukker og så fryse ned. Tines igjen i romtemperatur.

 Eggekrem

Hjemmelaget eggekrem er nydelig som fyll i boller, skolebrød, hvetestang eller bløtkake. Den ekstra gode typen kjennetegnes av at den inneholder mange eggeplommer og ekte vaniljestang.

Tips:

Dette er en fin grunnoppskrift på eggekrem (om du bruker melk eller fløte eller en blanding av disse avhenger av hvor tykk og mektig du vil ha eggekremen):

5 dl melk/fløte
1 vaniljestang
4 eggeplommer
35 g maizena
100 g sukker

Ha melk/fløte i en kjele. Snitt opp vaniljestangen og skrap ut det svarte belegget med små svarte frø på innsiden. Ha dette i melken/fløten og ha deretter også den oppsnittede vaniljestangen i melken/fløten. Gi dette et oppkok. Ta ut vaniljestangen.

Pisk sammen eggeplommer, maizena og sukker i en bolle med en stålvisp. Hell litt av den varme melken/fløten i eggeblandingen under stadig pisking. Hell så alt tilbake i kjelen mens du rører kraftig og blandingen tykner. Pass nøye på så kremen ikke svir seg.

Ha eggekremen i en bolle og dekk til med plastfolie. Settes i kjøleskapet til eggekremen er kald
 

 Eggehvite – stivpisking

Stivpiskede eggehviter gjør kakedeigen luftigere. Du må også stivpiske eggehviter for å lage marengsbaserte kaker.

Tips:

Når eggehviter skal piskes stive, må både bolle og visp være helt rene og fettfrie. Alle former for fett vil føre til at eggehvitene ikke blir stive. Eggehvitene må dessuten være helt frie for eggeplomme, fordi ellers vil fettet i eggeplommen gjøre at eggehvitene ikke blir stive. Stivpiskede eggehviter skal bli til hvitt og luftig skum med fast konsistens når de er ferdigpiskede.

For å få eggehviter ekstra stive, angir noen oppskrifter at man skal tilsette en liten klype salt, en liten teskje sitronsaft eller litt kremortartari (cream of tartar på engelsk)

i mikser

Vektøy; Plate

trinn 1

Mengde 2 – 6 eggehviter
 

 Eggehvite – oppbevaring

Det hender ved matlaging eller baking at du trenger flere eggeplommer enn eggehviter. I så fall får du eggehviter til overs. Disse kan du bruke til marengskaker, nøttekaker og andre typer kaker som inneholder eggehvite.

Tips:

Eggehviter er en grei sak å oppbevare. Det er egentlig bare å samle dem sammen i et glass eller liknende og ha dem i kjøleskapet. Du trenger ikke å dekke til glasset. Jeg har oppbevart eggehviter i kjøleskapet i opp til en hel uke uten problemer. Eggehvitene har latt seg piske opp til skum like bra som ellers på tross av den lange oppbevaringen. Siden eggehviter holder seg godt i kjøleskapet, er det ingen grunn til å fryse dem ned.
 

 Eggedosis

Eggedosis oppstår når man pisker egg og sukker sammen med elektrisk mikser. Den store, store hemmeligheten for å få høye, flotte, luftige kaker er å piske eggedosisen riktig.

Tips:

Å piske eggedosis riktig, innebærer i praksis at du må piske eggedosisen lenge nok. Skikkelig eggedosis skal bli lys i fargen og tykk i konsistensen. Som regel tar det ca 10 min med elektrisk mikser å få eggedosisen så tykk. Jeg har aldri opplevd at en kake har blitt mislykket fordi jeg har pisket eggedosisen for lenge. Poenget er å ikke piske eggedosisen for kort.

Resultatet blir best om du bruker romtempererte egg og ikke helt kjøleskapskalde, men det viktigste er som nevnt at du pisker lenge nok.

Noen kaker er ikke ment å være luftige (typisk tunge konfektkaker). Da står det ofte i oppskriften at man ikke skal piske eggedosis, men bare piske egg og sukker lett sammen med en stålvisp.

Et viktig poeng når man først har pisket eggedosisen skikkelig stiv, er å ikke røre for mye i den når man skal blande i mel og de øvrige ingrediensene. Da forsvinner nemlig mye av luften i eggedosisen og kaken blir ikke høy og flott allikevel. Det beste tipset i den sammenheng er å bruke en stålvisp (ballongvisp) når du rører, og å ikke røre lenger enn det som er nødvendig for å få alt blandet til en klumpfri deig.
 

 Egg – størrelser

Egg får du kjøpt i størrelse small, medium og large. Riktig eggstørrelse er viktig når du lager for eksempel småkaker, fordi for store egg vil kunne gjøre at småkakene flyter for mye ut i forhold til hva de skal.

Tips:

I oppskriftene som du finner på detsoteliv.no er det alltid benyttet store egg, med mindre annet er angitt eksplisitt. De gangene det står ekplisitt at eggene skal være store, er dette spesielt viktig for å få et godt resultat. Med store egg menes størrelse large (L), vekt 63-73 g pr egg.
 

Egg – skille

Oppskrifter angir ofte at man skal skille eggene, det vil si separere eggeplommen fra eggehviten. For eksempel brukes det kun eggeplommer når du skal lage is, mens det bare er eggehviten som skal benyttes når man lager marengs eller kransekake. Av og til hender det at oppskriften angir at man skal bruke både eggeplommen og eggehviten, men at de skal skilles og piskes for seg (for eksempel når man lager fromasj).

Tips:

Det er egentlig ikke vanskelig å dele egg hvis man bare er litt forsiktig. Slå egget varsomt, men bestemt, inntil en skarp kant (f.eks. inntil kanten på et glass). Hold egget over en skål. Del skallet på egget forsiktig i to, mens du beholder eggeplommen i den ene halvdelen av skallet. Flytt eggeplommen så forsiktig fra den ene skalldelen til den andre, mens du lar eggehviten skli ned i skålen. Ha eggeplommen så over i en annen skål.

NB! Det er ofte viktigere at det ikke kommer noe eggeplomme i eggehviten enn omvendt, fordi eggehviter ikke lar seg stivpiske hvis de inneholder eggeplomme. Hvis du altså skal stivpiske eggehviter, er det bedre å slutte med skillingen litt for tidlig hvis du tror at eggeplommen er i ferd med å gå i stykker, selv om dette innebærer at du kanskje ikke har fått med deg alt av eggehviten
 

Dynking av kaker

Dynking av kakebunner forhindrer at kaken kjennes tørr. I tillegg kan dynkingen gi ekstra smak til kaken.

Tips:

Dynking av kakebunner foretas ved å bruke en spiseskje og forsiktig øse litt og litt over kakebunnene. Det er ikke nødvendig å bløtlegge hele kakebunnen, bare noen områder. Det kan være spesielt lurt å dynke langs kanten på kakebunnene, fordi det ofte er der at kaken blir mest tørr.

Vanlig mengde til å dynke en kake er 1/2 – 1 dl. Tilpass mengden på dynkingen etter når kaken skal spises. Dersom en fylt kake ikke skal serveres før neste dag, er det som regel ikke nødvendig å dynke noe særlig, fordi fyllet da vil avgi fuktighet til kakebunnene. Skal kaken imidlertid spises rett etter at den er fylt, kan det lønne seg å dynke litt ekstra.

Tips til dynking av bløtkaker som er fylt med hermetisk frukt er å bruk laken fra hermetikkboksen. Sjokoladekaker blir ofte gode hvis de dynkes med litt kaffe eller med likør. Ønsker du ikke å gi kaken noen spesiell smak, er det ofte best å dynke kaken med litt melk
 

 Deling av kake – tynne kakebunner

De fleste festkaker inneholder fyll, og forutsetter således at kakebunnen deles i to eller tre kakebunner.

Tips:

Når du skal dele en kakebunn, bruker du en stor brødkniv eller lignede, som har tagger. Hold kniven flat og skjær opp bunnene med øyemål. Det gjør som regel ikke så mye at kakebunnene ikke er like tykke over det hele. Dette skjuler du når du fyller kaken.

Dersom du plutselig ser at den ene kakebunnen ble ALT for tynn på et område (for eksempel at det blir et hull i midten), men en annen bunn blir tilsvarende for tykk på et annet område, kan du reparere dette ved å skjære av den tykke bunnen. Når du fyller kaken, skjøter du kakebunnen sammen med den biten du skjærte av, og ingen merker noen ting etter at kaken er fylt.

En kakebunn som er svært skjør i konsistensen, vil lett kunne gå i stykker når du skjærer i den (typisk nøttekaker og andre kakebunner som inneholder lite hvetemel). Et kjempegodt tips er da å enten ha kaken innpakket i plast i kjøleskapet over natten, eller (hvis du ikke har tid til å vente) en 30-60 min i fryseren. Kaken vil da bli skikkelig kald, noe som gjør at den blir stivere og derfor mye lettere å dele i tynne bunner uten at den går i stykker.

Noen kakebunner er så myke at de rett og slett er umulige å dele uten at de smuldrer i stykker. I så fall vil det stå i oppskriften at kakebunnene skal stekes hver for seg i hver sin kakeform. Dette er tungvint, men eneste løsning for visse typer kaker
 

 Coulis

Coulis er en fancy, fransk betegnelse på det som på norsk rett og slett kan kalles bærsaus. Nydelig som tilbehør til kaker og desserter.

Tips:

Bringebærcoulis er antakelig den mest berømte. Her er en fin standardoppskrift:

8 dl bringebær (friske eller frosne)
8 ss sukker
2 ss sitronsaft

Gi det hele ett oppkok og kjør bringebærene til mos. (Jeg bruker alltid stavmikser, men du kan også ha blandingen i en food processor. Alternativt kan du mose det hele sammen med en gaffel.) Sil bringebærmosen så du får fjernet alle bringebærstenene. Press skikkelig godt med baksiden av en spiseskje så du virkelig får ut mest mulig av bringebærsaften (det er mye smak i hver dråpe!). Husk også å skrape godt på undersiden av silen.

Ha sausen i en liten skål som settes frem ved servering sammen med kaken eller desserten. Alternativt kan coulisen ringles over kakestykket eller danderes ved siden av kakestykket direkte på tallerkenen. Bringebærcoulis serveres gjerne sammen vaniljeis, sitronpai, mørk sjokoladekake eller sjokoladefondant.
 

 Blanding av glasur – klumpfri

Glasuren oppå en kake bør helst være klumpfri. Noe annet ser lite delikat ut.

Tips:

Problemet med klumpete glasur oppstår først og frem når man lager glasur som inneholder melis. Det er viktig at melisen løser seg helt opp for eksempel når du lager sjokoladeglasur. Hvis du synes at melisen ikke løser seg opp godt nok, hjelper det som regel å varme opp glasuren littegrann. Da vil melisen smelte inn i glasuren, slik at klumpene fjernes.

Når du lager ostekrem (typisk glasur oppå gulrotkaker) er det viktig at det ikke blir smørklumper i ostekremen. Det oppstår dersom smøret er for kaldt når du blander det sammen med de øvrige ingrediensene. Alle ingrediensene – og særlig smøret – bør altså være romtempererte og myke før du pisker sammen ostekremen.

At smøret bør være romtemperert og mykt gjelder også når du vil glasere kakene med smørkrembaserte glasurer.
 

Blanding av deig – klumpfri

Det er viktig å blande deigen slik at alle klumper fjernes. Hvis ikke, risikerer du blant annet å få hvite melklumper i kaken din. På den annen side er det viktig å ikke røre for mye, for da forsvinner all luft ut av deigen og kaken blir flatere og kompakt i konsistensen.

Tips:

Mitt aller beste tips er at du anskaffer deg en stålvisp. Med stålvisp mener jeg ikke en flat spiralvisp, men en stålvisp av den store, luftige typen som også kalles ballongvisp.

Min erfaring er at det å bruke ballongvisp er den aller mest effektive måten å blande tørre ingredienser inn i en kakedeig på. Melet blander seg raskt og du trenger å røre veldig lite for at deigen skal bli klumpfri. Anskaff deg en stålvisp så fort som mulig!
 

Bananer – oppbevaring

Brune bananer er ikke særlig delikate, verken å spise eller å bake med.

Tips:

Hvis du har frukt som ikke er modene så kan modingen raskt påskynnes ved å putte frukten i en pose med bananer.

Oppbevar aldri bananer i kjøleskapet – det gir brune flekker. Den beste måten å oppbevare bananer på er i romtemperatur til de er passe modne. Rekker du ikke å bruke dem i tide, kan du skrelle dem, dele dem opp i biter og så fryse bananbitene ned i en liten frysepose. En liten dusj med sitronsaft er med på å forhindre at bananbitene blir brune.

Middels modne bananer passer godt som fyll i bløtkaker o.l. Godt modne (men ikke brune) bananer er ypperlige å mose opp og bruke til baking av muffins og formkaker.
 

Bananer – mosing

Moste bananer brukes ofte i formkaker, muffins osv.

Tips:

Jeg moser alltid bananer med stavmikser og anbefaler deg å gjøre det samme. Da får du en jevn og klumpfri mos på et øyeblikk. Har du ikke stavmikser kan du mose bananer med en gaffel, men det er mer tidkrevende og vil gi litt mer klumper. Resultatet blir godt likevel!
 

Ekstrautstyr:
Morter (til knusing av kjeks o.l.) (Anbefaler Jamies stenmorter!)
Utstikksformer (til pepperkaker, marsipanpynt o.l.)
Sandkakeformer
Tartelettformer
Madeleineformer
Angel Food Cake Pan
Kjevlematte av plast
 

Spesielle kakeformer:
Vaffeljern
Belgisk vaffeljern
Krumkakejern
Gorojern
Takke
Munkejern