Dag: 10. desember 2014

Latin: sorbus aucupària

rogn

1. bittersurt
2. god gele og syltetøy
3. ikke sylte eller safte
4. store klaser
5. blomsterstilken blir til eple
6. lukter sildelake
7. rognebærsmøll

Latin: Vaccinium vitis-idaèa

Svensk Lingon

blåbær

1. syrefylt
2. inneholder benzosyre
3. røde og fristende
4. albinobær (hvite
5. djevelens bær
6. 2 ganger tyttebærkrig 1788 & 1907
7. fjelldrue
8. høyt pektin nivå

1. næringsfattige
2. lite vitaminer

Latin: rubus chamaemorus

rubus = røde bær

chamaemorus = lavtvoksene morbær av en annen art

engelsk Clodberry

svensk hjortron

blåbær

1. sødmefylt
2. mandarinfarget
3. ekslusivt
4. hvite bedende blomster
5. benzosyre
6. c vitamin
7. tilhører rosefamilien
8. sjørbuksmiddel i 1601
9. mykt bær
10. multe
11. myrbær
12. målt
13. målte

Latin: rubus idaèus

rubus = røde frukter

idaèus = fjellet ida på kreta (oldtiden)

svensk Hallon

dansk hindbær

blåbær

1. aromatiske
2. rød frukt
3. bragnbær
4. branglebær
5. brembær
6. breng
7. brengber
8. brengebær
9. brennbær
10. bring
11. bringbær
12. bringjebær
13. brignebær
14. brinnbær
15. brognebær
16. brombær
17. bræmber
18. brænnbber
19. drikke mot pest, hjerte (1753) og mage utfordringer
20. hokstflater
21. god til mjød og vin
22. venus eier bringebærbusken
23. bringebærmark enkelte år mye av den
24. ikke et ekte bær
    mange små steinfrukter
25. Gule bringebær
26. Blindhet :
    ved hjelp av bringebær og bjørnebær
    skal det gå an og avgjøre hvilken kategori
    fargeblinde mennesker hører

    hvis man må ta fingrende til hjelp for å avgjøre om et bringebær
    er modent er det snakk om grønnblindhet

    og rødblinhet er man hvis det er nødvendig å klemme
    på et bjørnebær for å finne ut om det er modent
     

27. rike på vitaminer 

Bringebær er en nytelse for ganen og et under for kroppens helse

Latin: rubus fruticosus

rubus = røde frukter

fruticosus = meget busket

smalenavn på nærstående men ulike arter

bjørnebær

1. en tornefull vei
   7 m høye busker !!
2. særpreget aroma og smak
3. modene bær: rødsvart til helt svart 
4. egentlig en frukt
5. mange varianter finnes
6. søtbjørnebær = vanlige bjørnebær = Rebus pliatus
7. skogsbjørnebær = rubus nessensis (1794) før Loch ness syrlige og saftløse
8. norsk bjørnebær = rebus selmeri
9. skrukkebjørnebær = rubus fissus
   svartrøde oppfliste blader minner om de søte
10. blåbringebær = rubus caesius ofte forvekslet med bjørnebær
    busken er krypende og har små bær som er blåduggede på grunn av et tynt vokslag utenpå omtrent som blåbær
    bærene består av bare noen få få steinfrukter
    krysses ofte med vanlige bringebær, andre bjørnebær teiebær 
    mindre aromatiske en de beste
11. Boysenbær
12. Thomsonbær
13. Loganbær
14. trollbær
15. bjønnbær
16. bjønnkjeksbær
17. bjønnlegg
18. brannbær
19. kjeksbær
20. kølabær
21. jonsokbær
22. trollbring
23. trollrogn
24. fra atikken som legemiddel !!
25. med rød frukt
26. vitamin B
27. frys dem gjerne
28. larvene av flekket halvspinner thyatira batis og grønnvinge callophrys rubi lever blandt annet på bjørnebær
29. bringerbærbillen liker seg her …
30. finnes i oslofjorden til møre

Latin: prunus padus

 prunus = plomme

padus = ville kirsebær 

hegg

engelsk bird cherry

1. klaser med 1-3 eller 5-7 bær på klasen
2. 30 -40 blomster på klasen
3. 5 hvite kronblader i  blomsten
4. mørke sorte steinfrukten
5. god eddik
6. med duft av vår
7. søtaktig mandelduft
8. amrikanske varianter finnes
9. haigg
10. hegd
11. heigg
12. hægg

Latin: Sambucus nigra & racemosa

svarthyll & rødhyll

1. Viktig :
2. det er tryggest å avstå fra og spise hyllebærene rå
3. de smaker også avgort best i kokt form
4. i rå form skiller de ut et toff som danner blåsyre i kroppen
5. dette intensiveres ved knusing av steinene
6. Hyllebærsaft kan lages av både blomsten og bærene. Saft av hylleblomst er lys, mens saften av bærene blir mørk rød. Saften fra hyllebær kan også gjøres om til vin.
7. Bærene og blomstene fra svarthyll (Sambucus nigra) er spiselige og er kjent for å ha helsebringende egenskaper. Barken, røttene og bladene er derimot giftig. Rå hyllebær fra rødhyll (S. racemosa) er giftige og kan forårsake oppkast, men giften nøytraliseres ved koking.

    

   De mest kjente i Skandinavia er:

   • Sambucus ebulus – dansk sommer-hyld, staude-hyld
   • Svarthyll (Sambucus nigra) – dansk (vanlig) hyld, svensk fläder, brukes en del i urtemedisin.
   • • Sambucus nigra, var. laciniata – dansk fligetbladet hyld, persille-hyld
   • Raudhyll (Sambucus racemosa) – dansk drue-hyld
   • Sambucus pubens – amerikahyll
   • Sambucus sibirica – sibirhyll
   • Sambucus kamtschatica – Kamtschathyll
   •  
   • duften er sterk
   • bær i klaser
   • vitaminrike
8. sang 3 påfølgende torsdager:

• hylletre jeg klager deg
• feberen den plager meg
• hylletre nå har du vunnet
• feberen har forsvunnet

sangthans :

Ville man hele året ungå feber skulle man sangthansaften

spise hylleblomster som var stekt i smør

Latin: Prunus spinosa

slåpetorn

svensk Slån

1. væpnet til trennene
2. mandelduftene blomster
3. farge først grønnblå senere dypblå
4. smaken er bersk og emmen
5. frontlinjen mot havet
6. må møte frosten før bruk

Latin: Vaccinium myrtillus

blåbær

1. sødmefylt
2. mørke
3. flerårig intill 20 år
4. amrikanske varianter finnes

Latin: oxycòccus quadripètalus

tranebær

1. mange former, små, store, kulerunde, dråper, avlange, spraglete, vinrøde, brunrøde  
2. myrbær fremfor noe
3. ligger i mosen
4. sur i smaken
5. inneholder benzenosyre
6. bladene er vintergrønne
7. blomstene er rosa og vakre juni
8. bærene er lenge grønne, senhøstes blir det rødt  
9. amrikanske varianter finnes craneberry
10. myrbær
11. myrtyt
12. myrtyttebær
13. tranter
14. må ha en frostnatt da dannes sukker

Latin: Vaccinium uliginòsum

Vaccinium = lyng

uliginòsum = myren den vokser på  heviser til myr  h myr

svensk odon

blokkebær

1. liker seg på våte områder
2. kanter av myr
3. langs tjern
4. fuktig skog og li
5. lyngen er kraftigere og høyere
6. busken er løvfellende
7. det siste den gjør før bladene felles
   om høsten er å spre lappetepper av
   flammende rødt utover i landskapet
8. plommer i miniatyr
9. lysere en blåbær
10. dekket av vokslag
11. matt nesten søvning utseende
12. innvendig nærmest fargeløst
    gulgrønt innhold
13. ikke like aromatisk
14. mindre saftfylt
15. mange navn
16. mikkelsbær
17. skinntryte
18. bikkjeponger
19. bjørnebær
20. drittbær
21. gorrvelte
22. hundebær
23. hestbær
24. kråkebær
25. merrabær
26. purkeladning
27. snørrbær
28. trollbær
29. vassblåbær
30. vormsinte
31. vormstøyt
32. 3 x blåbær med vitamin C
33. vokser ofte sammen med blåbær
34. bladene faller av om høsten
35. bladene nyanser i grønt gult rødt
36. spises av rev smågnagere og fugl
37. bærene kan være kuleformede, runde ovale eller eggformede
38. høstes juli-august

Latin: fragaria vesca

fragaria = dufte

vesca = spiselig

markjordbær

svensk smultron

1. sterke smak en vanlig jordbær
2. falsk bær er frukt
3. begerbladene bøyd bakover
4. for 1 liter ca 1400 enkelt bær (frukt)
5. vitamin C og næringsrike
6. kan brukes til te
7. konjakk forsterker
8. ikke for sylting

1. varianter finnes
   nakkebær forvokst markjordbær
   som ikke slipper silken
   & kliss under plukking er resultatet
   tamme på smak begerbladenebøyd fremover
   knepp eller smell når de slipper (svensk smallon)
   melgump eller bakkebær
   fargen ikke like frisk
   mer insunkene nøtter i bæret
2. andre navn på markjordbær:
3. jatabær
4. jolebær
5. jælbær
6. jorebær
7. jærbær
8. jarebær
9. jalbær
10. jarbær
11. jarber
12. jardebær
13. jolbær
14. jolebær
15. jollebær
16. jorebær
17. jorrebær
18. jærebær
19. lykke i munnen
20. lysets barn
21. finn et strå og tre dem på

Latin: Vaccinium myrtillus

kommer av lyng 

kommer av myrt

blåbær

1. sødmefylt
2. mørke
3. flerårig intill 20 år
4. amrikanske varianter finnes
5. bjørnebær
6. bjørnesleik
7. grobær
8. klokkebær
9. ormebær
10. ormesleik
11. trollkjæringsbær
12. svartblåbær
13. tjærebær
14. ravnabær
15. blankbær
16. glansbær
17. prestebær
18. søtere når de får sol
19. skogens druer

ca 3 dl kremfløte

1 ss sukker

1-2 ts vaniljesukker

4-5 dl kald risgrøt

nypemos etter smak

2-3 ts sitronsmak

hakkede mandler til pynt

• visp fløten med sukker og vaniljesukker
• bland nypemos og sitronsaft i risgrøten
• og rør i pisket krem
• helles i vase og pyntes med hakkede mandler
• med nypemos i kremen er det unødvendig å servere rød saus til

rester av risgrynsgrøt ender ofte som riskrem

prøv en ny vri og tilsett nypemos i riskremen

Alt behøver ikke å være så arbeidskrevende

for å smake godt

• enkelte retter lar seg trylle frem i en fei
• og noen ganger har vi rester som kan
• oppstå i ny skikkelse
• dessuten har vi brukt sommer og høst
• til å travle rundt i i skog og mark på jakt etter ville bær
• ja da er vi allerede langt på vei til enkle retter
• for bærene har vi naturligvis både saftet og syltet og frosset ned
   
• arme riddere 
• øyne blåbær 
   
• kake marshmellow 
• pai smuldre 3 
• kaldskål & bær
•   

1 kopp molter

1 kopp tyttebær

1 kopp blåbær

ca 1/2 kopp knuste, søte havrekjeks

3/4 kopp rømme

• brun knuste kjeks lett i en stekepanne ved svak varme
• rør hele tiden så det ikke blir brent
• avkjøl
• finn fram høye glass
• og legg lettsukkrede bær lagvis med rømme
• avslutt med rømme og strø kjekssmuler over
• en lettvin dessert – til glede for både øye og gane

tilslørte villmarksjenter

3 dl havregryn

1 1/2 dl hvetemel

1/2 dl sukker

100 g smeltet margarin eller smør
 

fyll

200 g blåbær

200 g bringebær

1 dl sukker

pynt

2 1/2 dl kremfløte

hele bær til pynt

• bland havregryn mel sukker og smeltet smøt
• trykk deigen ut i smurte paiformer
   
• stek kaken i 200^oC
• i 20 minutter
   
• rør blåbær og bringebær lett sammen med sukker
• legg bærene på kaken og dekk med pisket krem
• pynt med bær

dette er en lettvint og god kake

2 dl langkornet ris

4 dl vann

500 g tyttebær

250 g sukker

• kok ris og vann i 20 minutter,
• eller etter anvising på pakken
• hell risen i dørslag eller sikt
• og skyll den under kaldt vann
• la vannet renne godt av
• fyll risen i vætet randform eller bolle
• sett formen i kjøleskapet til desserten
• skal serveres
• hvelv risen på et fat
• fyll nyrørte tyttebær i mitten av risranden
• eller legg tyttebærene rundt risen hvis den er formet i bolle
• server med fløtemelk til
•   

2 1/2 – 3 dl kremfløte

3 dl sukkrede molter

eller moltesyltetøy

• visp fløten stiv
• bland i sukker og bær
• en yndlingsdessert for de fleste
• og gjort i en fei
• har du sandkaker eller krumkoker i huset
• så fyller du dem med moltekrem
• og kaffe- te- kosen er sikret

3/4 liter tyttebær

ca 1 1/2 dl sukker

1 eggehvite

• bland bær sukker og eggehvite i miksmaster og visp til kremen er lett som skum
• server trollkremen med vaniljesaus til
• den kan også spises uten saus

like  lettvint og nesten like godt

som multekrem er det med nypekrem

• nypesyltetøy eller nypemos
• og pisket kremfløte
• blandes etter smak

2 dl kremfløte

1 liter kefirmelk

saft av en halv sitron

3 ss sukker

1 ts vaniljesukker

3 ss grovhakkede mandler

• visp fløten og bland i kefirmelken
• tilsett sitronsaft sukker og vaniljesukker
• hell alt i en serveringsbolle og dryss hakkede mandler over
• serveres iskald med lettsukkrede bær til
• sukkerkavring smaker også godt til

gir 40 liter vin

10 kg rognbær

1 1/4  kg rosiner

12 kg sukker

• Rognebær egner seg godt til å lage dessertviner som tokaer og portvin av
• rognebær finnes i store mengder og er lett å plukke
• rognebær kanogså brukes som tilsetting til andre bær og fruktviner
• følg vanlig fremgangsmåte for å legge vin
• bruk gjær tilpasset vintypen du ønsker å lage
• alle tre oppskriftvariantene er utprøvet og har gitt utmerket resultater
• rognebærene plukkes når de  er høymodene
• fryses ned for så og dampsaftes
• men man kan også lage rognebærvin uten å safte først
• rosinene settes til gjæring først for å få gjæringen i gang

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

gir 40 liter vin

10 kg rognbær

1 1/4  kg rosiner

12 kg sukker

• Rognebær egner seg godt til å lage dessertviner som tokaer og portvin av
• rognebær finnes i store mengder og er lett å plukke
• rognebær kanogså brukes som tilsetting til andre bær og fruktviner
• følg vanlig fremgangsmåte for å legge vin
• bruk gjær tilpasset vintypen du ønsker å lage
• alle tre oppskriftvariantene er utprøvet og har gitt utmerket resultater
• rognebærene plukkes når de  er høymodene
• fryses ned for så og dampsaftes
• men man kan også lage rognebærvin uten å safte først
• rosinene settes til gjæring først for å få gjæringen i gang

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

i keisertidens russland ble rognebærbrennevin satt stor pris på

og heter på rusisk rabinovka trykk på i

ikke bare herrene drakk denne snapsen

kvinnene tilsatte litt sukker og drakk den nærmest som likør

• fullmodene rognebær fryses og helles på flasker eller karaffler
• og rent brennevin 60% helles over til bærene er dekket
• flaskene korkes og settes på en hun plass
• feks en solrik vinduskant
• etter 14 dager helles brennevinet fra og
• oppbevares lukket
• nytt brennevin helles på de samme bærene som får stå ytteligere tre til fire uker
• det første brennevinet smaker godt men er saftrikt og alkoholsvakt
• mens det andre er sterkere har mindre syre og smaker berskt
• begge avhellinger blandinger blandes og denne blandingen kan bli en yppelig snaps
• man kan søte snapsen til likør ved å koke sukkerlake av 1 kg sukker pr liter snaps
• laken kokes inn til minst mulig vannmengde

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

3,5 kg eller 0,8 tørkede nyper

3 kg sukker

saft av 2 sitroner eller 10 g sitronsyre

4 g gjærnæringssalt

vingjær

• bruk fullmodene nesten overmodene nyper
• rens og skyll dem
• følg grunnopskrifren videre
•  
•  

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

10 liter

6 kg tyttebær

1 kg epler

5 liter vann

1,5 kg sukker

10 g gjærnæringssalt

vingjær

• tyttebær gjærer ikke av seg selv
• må derfor ha tilsetting av annen frukt
• følg beskrivelsen på : dessert vin blåbær 

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

3 kg frostbitne slåper

2,8 kg sukker

3 g gjærnæringssalt

vingjær

• mos ikke slåpene altfor fint
• følg grunnoppskriften videre

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

gir 25 liter vin

6 kg rognbær

1 kg rosiner

7,5 kg sukker

• Rognebær egner seg godt til å lage dessertviner som tokaer og portvin av
• rognebær finnes i store mengder og er lett å plukke
• rognebær kanogså brukes som tilsetting til andre bær og fruktviner
• følg vanlig fremgangsmåte for å legge vin
• bruk gjær tilpasset vintypen du ønsker å lage
• alle tre oppskriftvariantene er utprøvet og har gitt utmerket resultater
• rognebærene plukkes når de  er høymodene
• fryses ned for så og dampsaftes
• men man kan også lage rognebærvin uten å safte først
• rosinene settes til gjæring først for å få gjæringen i gang

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

3,5 kg blåbær

1,5 kg rips eller kirsebær

eller 1 kg rosiner

2,5 kg sukker

4 g gjernæringssalt

vingjær

• blåbær er motstandsdyktige mot gjæring
• vi må derfor tilsette andre bær eller rosiner
• blåbærvin blir best og finest i fargen med tilsettingen av kirsebær
• halvparten av blåbærene kan med fordel erstattes med blokkebær
• for å få gjæringen godt igang 
• kan det 3-4 dage i forveien lages en forkultur: en hav flaske vørterøl åpnes og ca 1 dl helles av
• ha vingjæren på flaskenog sett en bummullsdott i toppen
• forkulturen tilsettes i bærmassen når dette er gjort klar
• noen dager senere samme slags forkultur kan brukes på andre bær
• feks hyllebær nyper og tyttebær
• følg ellers grunnoppskriften videre
•  

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

g

bjørnebær & bringebær

3 kg bjørnebær

2 kg bringebær

2,8 kg sukker

4 g gjeringssalt

vingjær

• bjørnebærene bør være så modene som mulig
• rør ut 1 kg avsukkeret i 2 liter kaldt vann
• og bland dette u\i forsatsen
• som forgjæres etter grunnoppskriften
• sil saften etter 6 dagers gjæring
• tilsett resten av sukkeret
• og fyll på vann til 10 liters ballong
• gjæres ferdig på vanlig måte
• ————————————–

følgende oversikt over grunnprinsippene ved vinlegging

er på ingen måte uttømmende den som vil vite mer må oppsøke spesialliteratur

om gjærsopp

• gjærsopp som er naturlig til stede på frukt og bær er en blanding
• av av mange raser og kalles "villgjær" i vingjær er enkeltraser
• skilt ut og reindyrket til "reingjær"
• gjærsopptypene bestemmer vintype sammen med
• frukt og bærslag og sukkermengde som
• tilsettes til hetvin tilsettes større sukkermengde enn til lettvin
• gjærsopp må ha nitrogen for å formere seg derfor
• tilsetter vi gjæringssalt
• ideell temperatur for gjæring er 20-25^oC gjærsopp dør ved ca 40^oC

Nødvendig utstyr

• Glassbalong med gummihette og gjærlås som passer nøyaktig
• beholder eller kar til forgjæring ikke bruk sinkbeholder
• silkeklede av tynn flanell eller gas i flere lag
• hevert til omstikking av vinen
• vingjær reingjær som passer til vintypen og gjæringssalt

Grunnoppskrift for bærvin

• bruk bare nyplukkede feilfrie og fullmodene bær
• dypfrysede opptinede bær kan også brukes
• bruk bare kokt saft av hyllebær til vin
• da kjærnene skal være kokt før de spises
• fjern stilker og rusk
• vask bær som kan vaskes og la vannet renne av
• knus bærene ha bærmassen i reingjort kar
• – en høy krukke er velegnet
• hell kokende vann over bærmassen til den akkurat er dekket

forgjæring

• stell vingjæren etter bruksanvisning som følger forpakningen
• avkjøl bærmassen til 20^oC bruk termometer
• tilsett vingjæren gjærneringssalt og eventuelt sitronsaft eller sitronsyre
• rør godt slik at gjærsoppen blir jevnt fordelt i bærmassen
• dekk krukken til med rent håndkle el. og sett den et sted med konstant temperatur på 20-25^oC
• la forsatsen gjære 5-7 døgn
• kullsyre stiger opp under gjæring de faste delene legger seg øverst og fargen blekner på bærmassen
• sil massen etter ca 5 døgn
• i kokt sileklede
• la saften renne ikke press for da blir saften uklar
• slå litt kaldt vann over bærrestene og sil en gang til
• hell saften i ballongen sammen med sukkeret som er løst opp i vann
• og fyll på med mer vann til væsken står ca 10 cm fra gummihetten
• lukk ballongen med gummihette og gjærlåsen
• med så mye vann at det står like høyt i begge kulene på låsen 

påfølgende gjæring

• temperatur under gjæring må ikke overstige 30^oC eller synke under 18^oC
• følg gjæringen ved å se på boblingen i gjærlåsen
• når boblingen slutter er vinen som regel ferdiggjæret

omstikking av vinen

• omstikking gjøres en stund etter at gjæringen er slutt
• for å bli kvitt fruktrester og døde gjærceller
• løft ballongen forsiktig opp på ett bord gjerne dagen før
• sett et rent kar på gulvet bruk nykokt hevert
• sug i slangen til vinen kommer og la den renne ned i karet
• stopp tappingen når det bare er bunnfall igjen
• hell ut bunnfallet og skyll ballongen med vann
• hell vinen tilbake i ballongen
• lukk ballongen som første gang
• la den stå lunt et par uker til i tilfelle en siste liten gjæring
• sett ballongen deretter kjørlig til lagring
• noen stikker om vinen enda en gang for bedre klaring
• når vinen har stått lenge og blitt klar tappes den på flasker som straks korkes med kokte nye vinkorker
• oppbevar flaskene liggende for at korken kan holde seg fuktig og tett 

• legg tyttebær i et norgesglass og hell på 60% sprit til bærene er dekket
• la glasset stå i 5 uker
• rist glasset annenhver dag
• sil fra spriten fra bærene
• for hvær liter avrendt sprit kokes en sukkerlake
• av 6 dl sukker og 2 dl vann
• avkjøl sukkerlaken og bland den i spriten
• lagre likøren i minst et par måneder
• pøvesmak likøren under lagring

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

• legg tranebær i et norgesglass og hell på 60% sprit til bærene er dekket
• la glasset stå i 5 uker
• rist glasset annenhver dag
• sil fra spriten fra bærene
• for hvær liter avrendt sprit kokes en sukkerlake
• av 6 dl sukker og 2 dl vann
• avkjøl sukkerlaken og bland den i spriten
• lagre likøren i minst et par måneder
• pøvesmak likøren under lagring

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

• legg krekkling i et norgesglass og hell på 60% sprit til bærene er dekket
• la glasset stå i 5 uker
• rist glasset annenhver dag
• sil fra spriten fra bærene
• for hvær liter avrendt sprit kokes en sukkerlake
• av 6 dl sukker og 2 dl vann
• avkjøl sukkerlaken og bland den i spriten
• lagre likøren i minst et par måneder
• pøvesmak likøren under lagring

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

1/2 liter bjørnebær

35 cl sprit eller konjakk

2 dl sukker

• legg bjørnebærene i norgesglass og hell over spriten
• la blandingen trekke i 3 måneder
• sil bærene fra og tilsett sukkeret
• lagre likøren likøren i minst 3 måneder

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

2 liter blåbær

3 dl vann

1 stykke hel kanel

10 kryddernelliker

ca 6 dl sukker

sprit

• rens og skyll bærene kok bær vann og krydder forsiktig i 10 minutter
• sil fra bærene og hell saften tilbake i kasserollen
• tilsett sukkeret og la saften koke på svak varme ca 10 minutter
• avkjøl saften og smak til med sprit (60%) lagre likøren i minst 1 måned 

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

saft

5 liter heggesaft

3 liter vann

3 kg sukker

sprit

• knus eller mal bærene og ha dem i en krukke
• kok opp vannet og slå det over bærene
• la blandingen stå tildekket i 2 døgn
• rør om innimellom
• sil bærmassen i flanellklede
• tilsett sukker i saften og la det koke ca 15 minutter eller til saften er klar
• ta ønsket mengde saft og bland i 60 % sprit etter smak
• lagre likøren

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

12 klaser svarthyllblomster

35 cl sprit eller vodka

ca 2 dl sukker

sitronsaft

• la blomstene trekke i spriten i 3 døgn
• sil blomstene fra og bland i sukker etter smak
• tilsett en anelse sitronsaft
• lagre likøren noen uker
• drikkes godt avkjølt
• hylleblomstlikør kan også brukes til å smaksette hvitvin

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

1/2 liter markjordbær

33 cl konjakk

ca 1 dl sukker

• Bruk bare helt modene markjordbær
• legg bærene i et norgesglass og hell over konjakk
• la det stå i 10 dager
• sil og smak likøren til med sukker

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

• legg molter i et norgesglass og hell på 60% sprit til bærene er dekket
• la glasset stå i 5 uker
• rist glasset annenhver dag
• sil fra spriten fra bærene
• for hvær liter avrendt sprit kokes en sukkerlake
• av 4-5 dl sukker og 1 1 1/2 dl vann
• avkjøl sukkerlaken og bland den i spriten
• lagre likøren i minst et par måneder

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

hvis vi lager slåpelikør på vanlig måte

vil det være mye sprit igjen i bærene

etter silingen

i denne oppskriften blir  sukkeret

tilsatt de frasilte bærene og ikke den avrendte spriten

da får vi et osmotisk fenomen

de før så trinne og væskefylte bærene skrumper inn etter en tid og siden kan sprit-sukkeroppløsningen siles fra og blandes med den første avrente spriten

på den måten taper man ikke de dyrebare dråpene som ellers ville bli i bærene.

• legg 3/4 kg fostbitene slåper i et norgesglass
• hell på sprit til bærene er dekket
• la glasset stå minst en måned
• helst to før spriten siles fra
• sil spriten fra bærene og gjem dem på flaske
• hell bærene tilbake i norgesglasset og slå over 4 dl sukker
• rist ofte til sukkeret er helt oppløst
• la glasset stå til bærene bærene har skrumpet inn
• sil fra spritsukkeroppløsningen og
• bland den med den første avrendte spriten
• hell likøren på flaske og sett den kjørlig til lagring

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

750 g frostbitne slåper

75 cl eau-de-vie

4 dl sukker

• ta av 20 bær og knus de slik kjærnene går i stykker
• prikk resten av bærene med bærene med en gaffel
• legg bærene i et norgesglass
• hell på sprit
• og 3 dl av sukkeret
• la glasset stå en måned i væelsestemperatur
• rist glasset av og til
• sil bærene fra slå resten av sukkeret
• over bærene og la det stå 1-2 uker
• sil og bland med resten av likøren

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

A

• B

TilberedingsTid :  KokeTid :

mengde:

Posjoner:

 ville bær er velegnet til likør

hjemmelaget likør behøver ikke å bli like søte som de ferdigkjøpte gjerne er

likøren bør lagres noen måneder etter at sukkeret er tilsatt

under lagringen skjer en langsom kjemisk forandring av fruktsyrene som resulterer i en fyldigere smak

Likør kan lages på tre måter

1 Med kokt sukkerlake:

Det vanligste er å la bærene trekke i sprit noen uker

deretter siles bærene fra

til hver liter avrendt sprit tar man 4-6 dl sukker og 2 dl vann

kok sukker og vann noen minutter

avkjøl laken og bland den med spriten

sukkerlake gjør likøren fyldigere enn om vi bare tilsetter sukker

lagre likøren i minst et par måneder

2 Med sukker

Til den avrendte spriten tilsettes bare sukker

likøren blir litt sterkere på denne måten enn om vi tilsetter sukkerlake

tilsett 3-5 dl sukker pr liter avrendt sprit

risat til sukkeret harhar løst seg opp

lagre likøren

3 blanding av bær sukker og sprit

Begynn å beregne hvor mye sukker som vil gå med (se punkt 2)

bland bær og sukker i et norgesglass

og slå på sprit

la det stå minst et par uker opptil et par måneder

sil den ferdige likøren likøren

fyll den på flasker og lagre den ytteligere 

Bedre saus

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien dette er

en frisk og god alkoholfri velkomstdrikk

blandingsforhold kan varieres etter persjonlig smak

2 dl kald bjørnebærte (posete)

2 dl tyttebærsaft

3 dl kreklingsaft

3-4 dl solo

isbiter

• la ingrediensene ha kjøleskapstemperatur
• drikken mikses sammen like før servering

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien

200 g markjordbær

50 g sukker

1/2 liter vaniljeis

mineralvann

• rør jordbær og sukker sammen til mos
• ha skiftvis jordbærmos og is i høye glass
• og fyll opp med minerallvann

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien

1 posjon

2 dl melk

nypemos

• kok opp melken og tilsett nypemos etter smak
• en sunn og velsmakende drikk 

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien
 

2 dl kefirmelk

1/2 dl tyttebærsyltetøy eller saft 

• visp melk og syltetøy til skummene drikk
• server drikken i høyt glass
• pynt eventuelt med en liten kremklatt på toppen
• i stedet for tyttebærsyltetøy kan vi bruke syltetøy av andre bær
• feks blåbær eller tranebær

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien

2 glass  2 dl friske eller frossene bær

4 dl melk 1/2 ts vaniljesukker

1/4 ts kanel

3-4 ss vaniljeis

• ha alt i en hurrtigmikser og
• kjør til blandingen skummer
• hell drikken i høye glass
• pynt med bær og creme fraiche
• blåbærene kan ut med andre bær
• med eller uten kanel

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien

2 glass
 

1/2 dl kreklingsaft 2 ts sitronsaft

4 dl melk

3-4 ss vaniljeis

• ha alt i en hurtigmikser og kjør til blandingen skummer
• hell drikken i høye glass
• pynt med bær og creme fraiche 

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien

ca 1 liter bringebær

1-2 dl sukker

saft av 2 sitroner

saft av 2 appelsiner

2 flasker sitronbrus

isbiter

• ha bær og presset sitron og appelsinsaft i en bolle
• dryss sukker over og sett bollen i kjøleskap et par timer
• ha isbiter og brus i bollen like før servering

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien

3 dl slåpesaft

1 flaske hvitvin

1 flaske sodavann

isbiter

• alt mikses like før servering
• ha i rikelig med isbiter
• og strø gjerne en håndfull bjørnebær over

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien
 

bland en del rå tyttebærsaft med fire deler hvitvin

server drikken godt avkjølt

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien
 

vargtass er ren svensk spesialitet

bland like deler rå tyttebærsaft og vodka

tilsett rikelig med isbiter før servering

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien
 

kunsten å brygge øl var allemanseie i tidligere generasjoner

det kunne ofte være smått med korn og da

var einerbærene gode å ty til når ølet skulle lages

i dag er den gamle kunnskapen i ferd med å gå i glammeboka
 

14 liter vann

2 dl knuste einerbær

1/2 kg einerbærkvister

40 g humle

1/2 kg kandissukker

1/2 kg farin

50 g gjær

• kok vann knuste einerbær einerbærkvister og humle i 1 1/2 timesil avkoket ned i en krukke
• kok kandissukker i en liter av einelågen og sil dette oppi krukken
• brun farinen på panne og rør den ned i krukken
• rør gjæren ut i litt lunken låg og ha den i resten lågen som også må være lunken
• dekk krukken og sett den på et lunt sted – ca 27^oC 
• rør flere ganger i ølet første dag uten å skumme
• skum dagelig senere til ølet er uten skum
• fyll ølet på flasker og oppbevar dem i en kald kjeller

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien
 

gammel oppskrift

det var spesielt under ondene at man drakk dette brygget

drikken kan også lages av einerbærris

• hakket ris ris kokes i ca 1 time
• væsken siles så ifra og
• man følger oppskriften nedenfor

1 l knuste einerbær eller væske kokt på ris

10 liter vann

5 dl sukker eller sirup

1/2 pk gjær

• kok opp de knuste einerbærene sammen med vannet
• og rør underveis
• la gryten med bærene i vannet et par døgn
• sil fra væsken og tilsett gjær og sukker
• la stå ytteligere et døgn i romtemperatur
• sil drikken i klede og hell på flasker
• drikken kan stå i kjøleskapet eller
• i kaldkjeller i et par tre uker
• søtsmaken svekkes jo lenger drikken står

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien

I juni blomstrer hyllen

med den pikante og særpregede hylleblomtsaften

kan vi mikse og trikse

3 dl bæreddik heggeblomst 

3 dl sodavann eller farris

isbiter

• la ingrediensene hakjøleskapstemeratur
• miks drikken like før servering

Iskremsoda med bær

1 posjon

1 ss knuste isbiter

1/2 dl bringebær eller andre bær

1 ss melis

2 ss vaniljeis

sodavann eller farris

garnering:

kremklatt

bær

sitronmelisse

• Legg knust is på bunnen på et høyt glass
• bland bær sukker og is
• fyll på med sodavann eller farris
• pynt med krem bær og eventuelt noen blader av sitronmelisse
• server med langskaftet teskje i glasset
•  

milkshakes

• kan varieres i det uendelige
• vi kan lage en mager type av bær, saft eller syltetøy
• og melk
• en fyldigere smak kan en få når en tilsetter iskrem
• egg eller eggplomme kan også tilsettes
• milkshake er svært populært blandt barn
• og det er et godt alternativ til brus ol
• som er uten verdifulle næringstiffer

bærshake grunnoppskrift

1 posjon

1 dl ferske eller dypfryste bær

1 1/2 dl iskald melk

1 ss sukker kan sløyfes

• halvtin dypfryste bær
• visp bær sukker og melk til det skummer
• bruk en hurtigmikser, håndmikser eller stavmikser
• hell drikken i et høyt glass
• pynt eventuelt med bær
• server drikken nylaget med sugerør i glasset
   
• som variasjon kan vi gjerne tilsette 1 egg
• sammen med bær og melk i milkshaken
• da blir drikken et helt lite måltid 

bærbowle

• er forfriskene på varme sommerdager
• både friske og dypfryste bær
• kan brukes i en bowle
• kullsyreholdige drikker og
• isbiter tilsettes like før servering

bedre drikk

Drikker kan være spennende spesielt med ville bær

her gjelder det og utfordre fantasien
 

ca 1/2 liter markjorbær

3-4 dl blåbær

1 liter eplemost

1/2 liter sitronbrus

isbiter

• bland bær og eplemost i en stor bolle
• frosene bær kan tine i eplemosten
• ha isbitene og brus i bollen like før servering