gele-brisketreak
16. november 2014
350 g sukker
1/4 dl fløte
5 liter einerbær
1 liter melk
50 g kokosfett eller smør
- bisketreak var barnas slikeri i gamle dager ja de smakte også godt for voksene
 - det tar lang tid å lage bisketreak og etter hvert som velstanden økte og folk kjøpte mer søtsaker
 - ble det skjeldnere og skjeldnere at noen lagde bisketreak
 - i den senere tid har det kommet noe interesse igjen for den gamle tradisjonen
 - 
		her gjengis en oppskrift fra hemsedal i sterkt forminsket utgave det var solide posjoner man kokte i gamle dager 
 - rens bærene ha dem i en stor gryte og fyll på vann så det godt og vel detter bærene
 - kok bærene i 3 i 3 timer
 - sil fra lågen og kok bærmassen i nytt vann i nye 3 timer
 - gjenta dette en tredje gang
 - kok lågen fra de 3 kokingene til den blir tykk
 - mot slutten tilsette melk suker og fløte
 - det må røres godt når massen begynner å bli tykk
 - prøv om teraken er ferdig kokt ved å:
 - ta litt av massen i en skje og helle på kaldt vann
 - så den stivner
 - er den ferdig så skal den være så stiv at den gir fra seg et lit smell når den kvekkes
 - når den er ferdig avkjøles den litt og rulles ut til stenger
 - konsistensen blir omtrent som lakris
 - stengene pakkes i papir
 - i gamle dager brukte man bjørkenever rundt stengene
 - oppskriftene kan variere endel på teak
 - noen tilsetter brunost sammen med sukkeret
 - rausheten med fløte er også variabel
 - kokosfett og melk er det ikke alle som tilsetter
 - kort sakt det er rom for persjonlig preg
 
gele
- lages helst avbær med høyt pektinnhold
 - sammen med riktig mengde syre og sukker sveller pektinet og gjør saft til gele
 - i visse bær finne alt for lite syre
 - da kan vi tilsette sitronsyre eller sirtonsaft
 - en del bær mangler tilstekkelig mengde pektin
 - og da må vi tilsette dette via certo
 - det går også ann å blande bær som inneholder særlig mye pektin med bær som har lite
 - tyttebær, tranebær og rognebær er svært rike på pektin og egner seg godt i blandinger
 - noen ganger blander vi forsjellige bærslag mest for smakens skyld
 - bær som skal brukes til gele bør være knapt modene
 - pektin nivået synker i overmodene bær
 - bærene må være friske og nyplukkede
 - gele kan lages av dampet eller kokt saft
 - trekker vi ut saften ved damp bør vi ikke dampe bærene lenger en ca en halv time
 - vi damper eller koker ut saften uten sukkertilsetting
 - når bærene kokes tilsettes vann
 - saftige bær trenger mindre vann en forholdsvis tørre bær
 - 
		sil saften som ved vanlig saftkoking kokt saft 
 - mål saften og hell den i en kasserolle
 - la den koke et par minutter
 - tilsett sukkeret litt etter litt så det blir oppløst før saften begyner å koke igjen
 - la saften småkoke uten å røre i den
 - koketiden er 5-20 minutter
 - 
		avhenig av av
sort
kvalitet
modninggrad
saftemetode
sukkermengde og
om vi bruker vidt eller
smalt kokekar
 - saft trukket ut med med liten vanntilsetting trenger kortest koketid
 - 
		koketiden avhenger av også av størelsen på posjonen vi koker
det er en fordel å koke forholdsvis små posjoner - fordi da blir geleen stiv med kortere koketid
 - 
		koker geleen for lenge blir den seig og ikke stiv
 
Geleprøve
- 
		Vi bør alltid ta en geleprøve før vi heller geleen på glass
 - hell litt gele på en kald tallerken
 - og trekk en skje igjennom når geleen er kald
 - 
		hvis geleen er rynker seg foran skjeen er den ferdig
 - gjør den ikke det må den koke noen minutter til
 - Geleprøve kan også gjøres på denne måten:
 - dypp en skje i geleen og hold den høyt over kjelen
 - 
		når geleen er ferdig renner de siste dråpene langsomt fra kanten av skjeen og tunge seige geleedråper faller ned 
 - la den ferdigkokte geleen stå noen minutter
 - bruk en hullsleiv og ta forsiktig vekk skummet og den tynne hinnen som dannes på overflaten
 - dannes det ikke noen hinne må geleen tilsettes litt sukker og kokes opp igjen
 - øs deleen opp i varme gelekopper eller små glass
 - la geleen bli kald og ha parafinvoks over
 - OBS NB! parafinvoks er meget brannfalig og må derfor smeltes i vannbad
 - 2
 
			
Siste kommentarer